Espen Ixtlan og Sigurd Wongraven Foto: Gilberg & Bjørvig
Espen Ixtlan ga ut boka «Satyricon In Europe 2006-2022» har vært med de norske black metal-legendene på turné.Vi har tatt en prat med fotograf Espen Ixtlan. Han forteller om bildene, turnélivet med Satyricon og fotoboka han ga ut i desember i fjor. Med tiden har han blitt en habil vinkjenner og matentusiast, og vi utfordrer ham til å dele en meny med vin for to - med budsjett.
— Mitt første oppdrag for Satyricon var i juni 2008. Som sjåfør for bandet til Sweden Rock. Ved ettertanke så har jeg vel aldri vært leid inn som bare fotograf, men hovedsakelig som sjåfør og som Wongravens personlige assistent på flere lange turnéer og festivaler. Men jeg har alltid tatt bilder på disse reisene og det var veldig gøy og inspirerende at Satyricon brukte mine bilder på Live At The Opera- utgivelsene, forteller han til Musikknyheter.no.
– En morsom historie i forbindelse med mitt første oppdrag kunne kjapt satt en stopper for videre samarbeid med Satyricon. Etter endt opphold på Sweden Rock var det tid for hjemturen. Satyr, Frost og turnémanager Anders Odden hadde allerede forlatt hotellet og var på vei hjem. Jeg visste at tanken på bilen var nesten tom. Ingen hadde tenkt på å gi meg penger til drivstoff og ikke hadde jeg mulighet til å legge ut. Etter en kjapp rådslagning med mangeårig lydtekniker Svein Solberg ble vi enige om at bilen måtte leveres innen kl 20 på Bislet Bilutleie og vi var dessverre nødt til å "låne bensin" og gjøre opp senere da ingen var bemidlet, hverken crew eller band. Jeg så allerede for meg overskriftene i VG og Dagbladet på mandag med krigstyper om at Satyricon var blitt avslørt som dieseltyver..
— Heldigvis hadde vår franske gitarist Le Pape et Visa-kort på lur da det gjaldt som mest og hjemturen forløp uten skandaler.
Aarhus- Deep Calleth Upon Deep Tour 2017. Foto: Espen Ixtlan
Arbeidet med boka startet under Covid
— Som fotograf har jeg ikke bare arbeidet med Satyricon, men også med Apoptygma Berzerk, Ministry, Order og Cadaver blant andre.
— Sommeren 2019 bidro jeg med flere bilder til boken til det amerikanske bandet Ministry som heter Prescripture: The Visual History. Bandet er Grammy nominert 6-7 ganger og solgt 30 millioner plater. Som takk mottok jeg to eksemplarer av boken. Den ene beholdt jeg selv, den andre ga jeg til Sigurd Wongraven. Noen uker senere ringte Wongraven for å drøfte hvorvidt det var mulig å lage en bok om Satyricon. Om livet på veien med mine bilder fra min tid med bandet. Og resultatet av det ble "Satyricon In Europe 2006-2022"
— Jeg startet arbeidet med boken i januar 2020. Midt i covid-perioden med plenty av tid til et realt dypdykk inn i materien. Det var krevende å velge ut bildene til boken. Jeg hadde rundt 60.000 råfiler til disposisjon. Som AD og ansvarlig for design fikk jeg med Rune Østhagen. Han var mitt førstevalg og mye falt på plass med ham. Arvid Skancke-Knutsen ble også med som forfatter. I tillegg til intervjuer med Satyricon har også Sivert Høyem, Harald Fossberg, Snorre Ruch samt flere andre bidratt med tekst og intervjuer til boken.
— Skamløst Forlag fattet tidlig interesse og ga ut boken i desember 2022. Samarbeidet med forlag og Christian Rene Wold har vært utmerket og boken har høstet strålende kritikker. Opplaget er 1000 eks.
Etter å ha bidratt med mange bilder i flere album og bøker har han også funnet plass til noen bilder hjemme.
— To av mine bilder henger på veggen i musikkrommet. Jeg er egentlig motstander av å ha mine egne bilder på veggen fordi det er plenty av andre ting som er mer interessant. Men de henger nå der som en slags påminnelse om at det er mulig å følge drømmen.
Motivene er frontcoveret av Satyricons «Live At The Opera» og Ministrys «Enjoy The Quiet- Live At Wacken». Begge bilder er signert av respektive band.
Frost- Norway 2009 Foto: Espen Ixtlan
Satyricon i bilder.
— Når det gjelder bildet av Frost på side 92 i boken så er det 15 år siden og jeg husker neppe verdiene på eksponeringen. Men jeg jobber alltid i manuell modus, med blender varierende fra 4-5,6 og med flittig bruk av hjulet for lukkertider. For meg er fotografering en følelse og det er veldig vanskelig å forklare hvordan bildene blir til.
— Når jeg fotograferer Satyricon så er det ingen fasit eller manual å forholde seg. Det er mange faktorer som spiller inn. Hvordan konsert-arenaen ser ut, lysforhold, publikum og plass er ting jeg forholder meg til. Enkelte arenaer passer bedre med vidvinkel typ 17-35 mm eller 50 mm mens andre arenaer passer bedre for teleobjektiver. Alt i alt forsøker jeg å ha et bredt og variert utvalg av bilder som reflekterer det som har foregått på scenen.
Som oftest må man dele plass med andre fotografer på festivaler, i hvert fall de tre første låtene, men under turnèer har jeg stort sett all plassen for meg selv. Jeg er opptatt av å være diskret og arbeide raskt. Normalt tar jeg rundt 1500 eksponeringer ii løpet av en konsert med Satyricon.
Har møtt flere storheter.
— Jeg har vært heldig og møtt mange kjente personer gjennom årene. Som når Lemmy og Rob Halford fra Judas Priest streifet forbi bordet vårt på Hellfest-festivalen i Frankrike, med Slipknot på nabobordet. Eller når Eldar Vågan dukket opp på Tons Of Rock i Halden for å hilse på Satyricon. Eller East Bay Ray fra Dead Kennedys som kom for å slå av en prat. Men la det være sagt at Satyricon er på ingen måte spesielt opptatt av å renne rundt for selfies med andre. Snarere tvert om.
— For meg personlig har mitt forhold til Al Jourgensen og Ministry betydd mye. Å møte ham var som å møte Maradona som jeg også har møtt.. Ministry har alltid vært mitt favorittband. At jeg er kreditert for alle bilder på deres plate "Enjoy The Quiet- Live At Wacken 2012" er fremdeles vanskelig å fatte og det hender jeg klyper meg i armen.
Definisjonen av svartmetall.
— Når det gjelder hva man som en eventuell nybegynner bør lytte til innen Black Metal blir jeg nesten svar skyldig fordi det er tusen svar på spørsmålet. Men jeg tenker at for å skape et fundament så ville jeg hørt på den tidlige musikken til Mayhem, Satyricon, Darkthrone, Emperor, Gehenna, Thorns osv.
— Jeg var mer orientert mot industriell og avantgarde metal på slutten av 80-tallet og tidlig 90-tall enn mot svartmetall og falt ganske seint i gryta, men godt. Min innfallsport til genren må sies å være Diamanda Galas og Mayhem.
Avdøde Øystein Aarseth (grunnlegger av Mayhem) og Sigurd Wongraven fra Satyricon diskuterte ofte definisjonen av Black Metal. Den eneste felles grunnen de fant var tre nøkkelord: Satanisk, mørkt og aggressivt. Det er definisjonen av svartmetall.
Krakow -Deep Calleth Upon Deep Tour 2017 Foto: Espen Ixtlan
Vin og mat
— Min kjære onkel Knuth var en stor kilde til inspirasjon og har stor del av æren for min mat og vin-interesse. Han var kjøkkensjef, svært bereist og en meget moderne mann med stor interesse for sitt felt, samt en habil vinkjenner og glad i kunst. Han ga meg en omfattende bok om Rembrandt når jeg var 12 som vekket min entusiasme for malerier, fotografier og kunst generelt.
— Mat og vin har også stått veldig sentralt i tiden med Satyricon. Wongraven som en meget renommert og svært dyktig vinmaker har alltid vært en enorm kilde til kunnskap og mer viten om vin. Vi har besøkt vingårder og berømte vinbarer samt legendariske kjellere under enkelte av turnéene som naturlig nok har vært meget interessant og lærerikt.
Vi ba Espen om å dele sitt middagstips med dertil vin med et budsjett på kr 500.
— Da vil jeg anbefale autentisk spaghetti carbonara med guanciale (grisekjake) og et egg eller to. Ikke noe tull med bacon og fløte eller andre ting. Stek guancialen sprø og ta vare på fettet. Kok spaghetti al dente og vend inn pisket eggeplomme samt fettet fra guancialen, deretter tilsetter du guancialen og rikelig med fersk kvernet sort pepper. Noen foretrekker med revet ost. Da må det bli en vellagret pecorino for min del. Gjerne med en flaske barbera fra Scarpa Wines i Piemonte som heter La Bogliona.
Rockefeller Oslo, Nemesis Divina 2016 Foto: Espen Ixtlan