Foto: Tonje Thilesen
I år er det 20 år siden Sondre Lerches andrealbum Two Way Monologue kom ut. Det markerer han til høsten med å slippe en remastret dobbelt vinylutgave av albumet som også skal inneholde et knippe tidligere uutgitte låter. Allerede nå kan vi imidlertid få høre en av låtene som ble borte i mylderet da Two Way Monologue ble laget. Da Lerche tidligere i år begynte å grave i arkivet etter gamle hjemmelagde demoer, fant han mye forskjellig, men You Are Impossible likte han umiddelbart da han hørte den igjen.
Demoen ble spilt inn hjemme på Nordnes i januar 2003 med hjelp av kassegitar og husorgel. Chris Holm og Alexander von Mehren, som har vært med i Lerches faste band siden 2011, har nå arrangert, produsert og spilt inn låten i tråd med lyden av 2004-albumet.
Mesteparten av låten er spilt inn av Alexander med Chris på bass og gitar og David Heilman på trommer. Julian Berntzen og Nathalie Nordnes, som begge var med på Two Way Monologue-albumet, har bidratt på vokal. Lerche ønsket ikke å skrive om på tekst og melodi, og ville heller prøve å komme så nær tilstanden og lyden av sitt tidligere seg som mulig. Låten ble ferdigstilt i Bergen for bare en måned siden.
Tro mot demoen fra 2003
- Gratulerer så mye med nytt låtslipp! Kan du fortelle om «You Are Impossible» og hva den handler om?
- Vettu, jeg husker faktisk ikke at jeg har skrevet den, så det er vanskelig å si eksakt hva det var jeg prøvde å si. Men min personlige tolkning over 20 år senere er at jeg prøver å beskrive en følelse som går igjen i mange av mine sanger, kanskje enda mer i dag og på Avatars Of Love, og det er menneskets manglende evne til å skjønne verdien av det en har mens en har det. Dette opptar meg tydeligvis veldig!
Lerche forteller at når hele det remastrede albumet blir tilgjengelig 11. oktober, vil demoen være med der, slik at man kan sammenligne den med det ferdige resultatet.
- Men jeg vil si at innspillingen som ble sluppet i dag er ganske tro mot demoen fra 2003. Og det var også instruksen jeg ga Alexander og Chris som har produsert og arrangert den. Tro mot demoens intensjoner og datidens estetiske tilstand. Men den har jo definitivt blitt løftet og utvidet noe voldsomt!
Han forteller videre om høstens album;
- Det er mye gøyt materiale som folk ikke har hørt før, men som jeg opplever har en viss egenverdi, blant annet en demo med Martin McAloon fra Prefab Sprout på bass. Og så er Jørgen Trœens nye master varm og åpen, så platen puster bedre både på vinyl og digitalt. Når jeg hørte den for første gang var det sikkert 15 år siden jeg hørte hele platen sist, og jeg opplevde å komme tettere på alt, både begrensningene og evnene jeg sjonglerte der og da. En får aldri helt til det en prøver på, men noe annet oppstår, som en først setter pris på siden. Det er en fin plate.
Kort vei fra genial til håpløs
På begynnelsen av 2000-tallet skrev Lerche veldig mange låter, og det var en god del som glapp underveis. Til tross for at det var mye bra materiale å finne i arkivet, mener han selv at det også var mye gråstein der som han er glad han ikke har insistert på å dele.
- Det er veldig rart å høre innspillinger jeg har glemt jeg gjorde, og sanger jeg glemte jeg skrev. Og det er ganske mye i arkivet som jeg vil skal forbli der. Ikke alt tåler dagens lys, eller mitt skjøre ego. Noen av tingene som ikke kom med på platen forble i arkivet av god grunn. Det er stadig kort vei fra genial til håpløs. Men det var gøy å ta en liten reise tilbake i tid, og samtidig knytte det gamle materialet med her og nå, slik You Are Impossible blir i denne nye, endelige versjonen, og også en låt ved navn September Something, der jeg synger harmonier med 2003-versjonen av meg selv.
Lerche er ellers dypt inne i prosessen med å skrive oppfølgeren til sitt forrige suksessalbum, Avatars Of Love.
- Vi synes alltid det er gøy å lese musikktips fra artister vi liker. Hvilke favoritter har du akkurat nå?
- I det siste har jeg utforsket en artist ved navn Suso Saiz, som lager mye spennende, både flytende og bulkete musikk. Jessica Pratt sin siste dukker stadig opp, nydelig og mild. Jeg har hørt endel på Lampchop, og noe på noen av Mahlers symfonier med kor, i forbindelse med en sang jeg skriver der jeg ønsker mye kor. Så Joyce på Lyse Netter i Moss i helgen. Det var himmelsk. En gave, hun har en rik katalog som jeg bare kjenner en brøkdel av. Og så er det nye plater jeg er nysgjerrig på å sjekke ut, Aurora, Charlie Skien, Nothing Personal, Beth Gibbons, Arooj Aftab, blant annet. Men tiden flyr!