For nøyaktig 20 år siden stod Satyricon på Rockefeller for første gang, og lørdag kveld feiret de jubileet med å spille hele Nemesis Divina, Satyricons tredje fullengder som også utgis på nytt og av mange ansett som et av deres beste.

Rockefeller er utsolgt og fyllt til randen av svartkledde mennesker og når Wongraven spør (på engelsk) om det er noen som har reist langt for kveldens konsert høres det nesten ut på brølet som kommer at omtrent halvparten har tatt turen til Norge for å overvære denne spesielle konserten som også er et comeback for Wongraven som i fjor fikk diagnosen hjernesvulst.

Nemesis Divina er kanskje et av de mindre tilgjengelige platene og det var derfor knyttet spenning til hvordan de kom til å legge opp setlista. Etter introen The Rite of Our Cross kom en aldri så liten hit parade som fikk publikum skikkelig i gang fra starten før bandet halvveis inn i konserten gikk i gang med løftet sitt. Som Wongraven selv sa; “Nå har vi lovt å spille hele Nemesis Divina og da ville det jo være skikkelig kjipt om vi ikke gjorde det”.

Wongraven selv ser ut til å være tilbake i god form, og gjennomfører konserten med akkurat så mye autoritet og selvsikkerhet som vi er vant til å se han. Og det har han som vanlig god grunn til, for Satyricon er og blir en maktdemonstrasjon av presisjon og ren kraft. Og med en dedikert fanskare som jobber like mye som bandet så blir det en ren glede å være på konsert.

Det er egentlig litt urettferdig å ikke nevne Frost i denne sammenheng, som unektelig må være en av Norges beste trommiser og som driver Satyricon-toget stødig og sinnsykt fast gjennom hele konserten. Han fremstår som en “force of nature” og fortjener like mye av æren som Wongraven.

Stemningen står i taket og løfter seg om mulig enda mer når Mother North settes i gang og gir oss allsangen alle har ventet på. Konserten avsluttes med K.I.N.G og setter streken for en ganske så fet kveld, selvom lyden kanskje kunne vært hakket høyere (hvem hadde trodd det).

Foto: Therese C. Wangberg