Foto: Therese C. Wangberg


Da Musikknyheter intervjuet Luke Elliot i 2015 i forbindelse med hans debutalbum Dressed For The Occasion, var planen å erobre verden. Fem år etterpå ser han litt annerledes på det.

«Sa jeg det? Virkelig?» Luke ler, og ser et øyeblikk litt usikker ut.

«Å hevde at jeg skulle ta over verden var kanskje litt urettferdig å si. Men vi lanserte debuten i forskjellige land, og turnerte med det i over tre år. Ofte får man ikke mer enn seks måneder ut av et album, så bare det var en liten bragd.
Ideelt sett skulle også The Big Wind vært ute for over et år siden. Men av forskjellige årsaker ble det forsinket.»

Det skal sies at jeg har møtt Luke før. Sist i forbindelse med slippet av singlen Somebody’s Man som han gjorde sammen med Sivert Høyem. Da skulle han møte meg foran Stortinget. For en amerikaner kan det selvfølgelig by på utfordringer å navigere seg rundt i et nytt land, men Luke hadde allerede vært her i fire år, så jeg tenkte det måtte gå greit. Not so much. Tjue minutter forsinket får jeg en panisk telefon fra Luke. Han hadde blitt kastet ut av slottet etter bastant å ha påstått at han skulle møte noen der. Hvor var jeg, og ikke minst where the hell is Stortinget?!

Fast forward til dagens intervju. Avtalen var å møtes på Grünerløkka. En halvtime før avtalt tid får jeg melding om at han er på Stortinget, og hvor er jeg? Hvis Luke Elliot hadde vært en sang, ville han ha vært The Pixies’ Where Is My Mind.

Når vi endelig treffes ved Sentrum Scene, er Luke i gang med å prøve å bestille en kaffe fra en stengt cafe. Jeg blir litt usikker på hvor mye av coronalivet han egentlig har fått med seg, men rekker ikke spørre, for han vil i stedet ha burger, siden han har glemt å spise. Vi ender opp stående utenfor Burger King, for det finnes ingen steder å sitte i disse tider, men til tross for et noe originalt intervjuformat er Luke like blid.

For anmeldelsene av The Big Wind har begynt å trille inn, og franske Rolling Stone har plukket den ut til månedens album. Her i Musikknyheter har vår anmelder Mona Johannessen gitt den 10/10. Det kan man kalle en god start.

Har det vært vanskelig å lage en oppfølger til et såpass vellykket debut?

«Jeg mener virkelig at dette albumet er bedre enn det forrige. Forskjellen ligger i at mens jeg brukte mange år på å skrive debutalbumet, ble disse låtene skrevet på relativt kort tid. Jeg hadde en deadline, og da ble det lettere å få ferdig materialet. Unntaket er singlen All on Board, den tok meg ett år å lage. Tro det eller ei, men jeg fungerer dårlig uten tidsfrister haha.

Samtidig er dette et mer personlig album, mye har skjedd i livet mitt de siste årene. Det har gjort meg mer sårbar, men jeg mener vi er summen av det vi opplever i livet, og det er det dette albumet reflekterer.»



Og det er ikke en liten oppsummering så langt. Fra å stå med kofferten i hånden på togstasjonen i Halden fem år tilbake har han ikke bare turnert land og strand rundt, jobbet med kjente musikere, produsenter og managere, og blitt rost opp i skyene hvor enn han har dukket opp. Han har samtidig trykket begrepet «norgesvenn» til brystet, funnet kjærligheten og stiftet familie.

I dag er han familiefar til 3, bosatt på østkanten av Oslo, og virker svært tilfreds med å ha kommet et steg videre på veien. Vi vandrer bortover Torggata mens han forteller om familielivet.

«Min kone er fantastisk, hun fortjener all verdens skryt. Gudene skal vite at jeg ikke er den enkleste personen å leve med».

Men hvordan blir det å lansere et nytt album der det viser seg at vi for tiden hører mindre på musikk?

«Alt er forandret. Men det er på høy tid at det slippes. Kanskje er det et sjansespill, for jeg kan jo ikke turnere slik situasjonen er. Jeg skulle spilt på Rockefeller om en uke, og jeg har en rekke konserter som må utsettes, men jeg tror likevel det blir riktig å slippe det nå. Som artist er det fremdeles mye å gjøre i form av for eksempel radio, intervjuer, signeringer og så videre. Jeg tror også folk der ute kanskje hører mer etter nå, enn før».

Vi må ta farvel ved Jacobs kulturkirke. Luke har det travelt, og har konkludert med at han må til Nationaltheateret for å komme seg til Kampen. Hvis du ikke er fra Oslo, betyr det enkelt en god omvei på 30 minutter. Det er heldig for alle at vi ikke anmelder stedsans tenker jeg.

The Big Wind slippes i dag, 8. mai.