The Lionheart Brothers åpner sitt sett med en vegg av lyd. Et musikklandskap som males og utvikles gradvis. Men som Sahara Hotnights i går, sliter de med fåtallige og foreløpig lite engasjerte publikummere. Låtene er lange, suggererende og psykedeliske. Frontfigur Marcus Forsgren er en gitar virtuoso. I spann med sine våpendragere maner han fram den ene unike, rare lyden etter den andre. Effektpedalene er mange og Forsgren tilbringer mye tid på kne for å skru og fikse på disse. Det hele er godt balansert og de ulike instrumentene kompleterer hverandre. Audun Storset ved tangentene bakerst, forsyner publikum med drømmende toner og utfyllende lyder. Er det noe disse gutta kan, så er det nettopp å male musikalske landskap. Bandmedlemmene beveger seg i takt med rytmen og viser tydelig innlevelse. Det er tight og solid.

På slutten av konserten spilles de mest kjente sangene eller hitene om du vil, fra platen Dizzy Kiss. Dette hever stemningen betraktelig. Tidlig tidspunkt på dagen, at det er tilnærmet orkan, samt hyppige regnskyll gjør likevel at brødrene har en vanskelig oppgave i å få med seg publikum. Ofte forsvinner vokalen litt, men det er vel slik det skal være.

Det er utfordrende nok å få med seg detaljrikedommen og det gode musikalske håndverket som The Lionheart Brothers er. Som bysbarn og etter hvert gjengangere på Trondheims forskjellige scener, leverer de likevel et godt produkt, som alltid. (foto: Lars-Ove Håhjem)

7/10