Forrige uke slapp Fjorden Baby! andreskiva Se deg rundt i rommet. Vi tok en prat med trommis Jan Eivind Bertelsen, gitarist Jan Henning Flemmet Buen, bassist Kjetil Grimsby Haarr, keyboardist Nam Phuong Nguyen og vokalist Sturle Kvilekval.

Beskriv musikken deres med tre ord.
Sturle: - Sex, død, disko.

Dere spilte nylig på by:Larm. Hvor mye brukte dere på det massive lysshowet?
Nam: - Konfidensielt. Det er jo vår sjette medlem, og vi vil ikke sette noen verdi på ham. Vi vil ikke ut med en sum, men det er klart man må jobbe for å få råd til noe sånt.
Jan Eivind: - Det var verdt det.

Hvordan har utviklinga vært siden debutskiva?
Sturle: - Vi har jo fått ny bassist, Kjetil Grimsby Haarr. Så det er jo naturlig at vi har utviklet oss. Jeg pleier å si at vi er fem individualister som spiller i dette bandet. Vi utvikler oss jo som mennesker alle sammen, hører på ny musikk og får nye inspirasjoner. Noen låter tar tre år å lage, andre tar tre minutter. Det er sånn vi alltid har jobbet i Fjorden Baby!
Sturle: - Det er noen låter på denne skiva vi laget med den forrige bassisten, som vi har videreutviklet med Kjetil.
Nam: - Du hører fortsatt at det er Fjorden Baby!, men bass er et grunnelement. Kjetil og den forrige bassisten hadde jo forskjellige preferanser. Kjetil er stor fan av band som New Order, The Cure og metall, og det påvirker sounden vår. Vi kommer jo fra fem ulike miljøer og har fem ulike preferanser alle sammen, men vi tilpasser hverandre med årene.
Jan Henning: - Selv om man liker én sjanger, betyr ikke det at man kan holde på med en annen. Det går an å tenke fire tanker samtidig når det gjelder musikk.
Jan Eivind: - Det er akkurat der Fjorden Baby! er så heldige. Når vi møtes legger vi fra oss alt av hemninger, og konsentrerer oss om å utfylle hverandre. Flemmet (Jan Henning, red. amn.) kommer med sine tanker om band han liker, mens Sturle tenker det helt motsatte. Så blir det et sammensurium av dette.
Sturle: - Et slags Power Rangers, som blir til én. Sånn er det, vi er ett stort dyr.

Hvorfor skal Ola Nordmann kjøpe Se deg rundt i rommet?
Jan Eivind: - Det er litt som når Ola Nordmann finner ut at han vil begynne å gå med en sånn afrikansk bunad. Det er kanskje noe nytt for ham, og det er litt den vibben vi har gått etter i utformingen av disse låtene. Vi har vært rundt i rommet og hentet ting. Noen har vært i Tanzania, andre har vært i Tyskland. Det er i hvertfall ingen jantelov i disse greiene.
Sturle: - Kanskje Ola Nordmann er hypp på noen nye opplevelser, se seg litt rundt i rommet. Kanskje han ser noen nye ting, ikke sant.
Jan Eivind: - Det er som en veldig billig chartertur, som varer i en halvtime.
Jan Henning: - Det er jo også en blåtur, når du setter deg på det flyet vet du ikke hvor du skal. En uspesifisert reise.
Kjetil: - Det er mye snakk om å synge på norsk, men egentlig er ikke språket man synger på det viktigste. For musikken taler sitt eget språk, et internasjonalt språk. I vår verden tenker vi at man kan forstå musikken like godt i Kazakstan og Tanzania som man kan på Stranda. Dette er en internasjonal plate.
Nam: - Jeg har spilt plata for min kusine i Saigon, Vietnam, og hun likte den veldig godt. Hun catchet melodien og vibben, tross det norske språket.
Jan Henning: - Språket til Sturle er jo heller ikke så lett å forstå for hvem som helst, selv om du forstår ordene. Det er lyrikk, eller poesi.

Deres første singel fra deres nye skive, ”Rendezvous” har en musikkvideo som ligner stort på Willow Smiths video til ”Whip My Hair”. Var det planlagt?
Sturle: - Ja, den kom dagen etter den. Vi fikk jo sjokk når hun kom med en helt lik video. Forskjellen er jo at hennes video er digital, og vår analog. Men vi var i hvertfall først ute. Det er nok pappaen hennes som har snusket rundt i Bergen by og sett hvordan de ekte guttene gjør det.
Jan Henning: - I musikkvideoene har du sjangre. Så det er jo begrenset hvor unik hver musikkvideo er, hver idé er ikke genuin.
Nam: - Dette er jo kanskje den mest primitive måten å lage en video på. Du har hvite klær, og du har maling. Og da er det naturlig at du kaster maling på det. Her er det jo ikke bare referanser til Willow Smith, men til Robyns Cobrastyle, Stone Roses og gudene vet hva. Men hvis Fjorden Baby! kan gjøre noe klassisk, så er jo det fett.

Hva blir høydepunktet i 2011?
Sturle: - Høydepunktet har allerede kommet. Skiva vår kom jo ut for en uke siden.
Nam: - Nå har det gått to år siden forrige plate, så for oss som har jobbet veldig hardt med denne platen, så var det en lettelse å få den ut, og høre hva folk synes om den. Så blir det jo kult å spille mye, og det håper vi denne skiva vil gi oss muligheten til.

Er dette deres første intervju uten spørsmål om Loddefjord og ”bergensbølgen”?
- Ja! sier guttene i kor og ler. Før de modererer seg litt: - Det er i alle fall ikke langt i fra.
Jan Eivind: - Vi har ikke noe problemer med det, men det er morsommere å snakke om musikken.
Sturle: - Det er det som er gøy nå, å snakke om musikken i stedet for hvor vi har vært og hva vi har gjort. Det er deilig.

Foto: Helge Skodvin/fjordenbaby.no




Hør hele Se deg rundt i rommet her