Glen Matlock er aktuell med platen Born Running og konsert i Bergen under Bergenfest neste måned. I den forbindelse har vi slått av en prat med Sex Pistols-bassisten og låtskriveren som gleder seg til å stå på scenen i Bergen igjen.

Først og fremst så må jeg få gratulere med ny utgivelse sammen med The Philistines. Fortell litt om skiven.

-Takk for det. Det var en spennende innspillingsprosess og også et meget bra band jeg hadde med meg på Born Running. Steve New (som døde like etter innspillingen red. am) har vært med siden tiden min med The Rich Kids og det er en røff produksjon fra Jim Lowe, som også spiller bass på turneen, som setter sitt preg på platen. Jeg er skikkelig stolt av platen og det føles som et band mer enn et soloprosjekt.

Hvordan føles det å være frontpersonen i bandet i forhold til å kunne stå på siden og være mer anonym med bassen?

-Jeg elsker det! Nå får jeg endelig alle damene, ler en munter Glen. Jeg vet jeg ikke har verdens beste sangstemme men jeg har det gøy som vokalist og det er det viktigste. Det å synge låter som jeg har skrevet selv.



Hvordan er det å turnere nå i forhold til tiden i Sex Pistols på 70-tallet?

-Det er mye det samme, vi tar den ikke helt ut når vi turnerer nå, det kunne vi nok ikke greid nå som vi tross alt er eldre men følelsen av å komme ut på scenen er den samme som før.

Jeg så deg med Sex Pistols på forrige turne i Tromsø. Synes dere gjorde en glimrende coverversjon av Hawkwinds ”Silver Machine”.

-Ja det er en herlig låt å spille. Vi spilte i Los Angeles på samme turneen og da sto Lemmy og gliste på siden av scenen. Tromsø var en kald aften så vidt jeg kan huske.

Ja, det er heldigvis litt varmere i Bergen.

Jeg var faktisk i Bergen på 80-tallet! Jeg husker det ekstremt godt fordi jeg holdt på å bli kastet av nattoget mellom Bergen og Oslo. Jeg hadde rotet bort billetten min og konduktøren sa at jeg måtte av på neste stopp men da jeg tok opp bagasjen min for å gå av toget fant jeg billetten liggende mellom stolene. Det hadde nok blitt en kald natt om ikke. Dette var i 1983 tror jeg. Jeg spilte i alle fall med London Cowboys på den tiden.



Du har spilt med en mengde karakterer og spesielle personligheter opp gjennom årene… Johnny Thunders, Sid Vicious, Iggy Pop og ikke minst John Lydon. Hvordan føles det å være på scenen med slike, til dels, uberegnelige personer?

-Iggy er faktisk en av de mest profesjonelle musikerne jeg noen gang har jobbet med. Til tider litt crazy men kommer seg alltid på scenen i tide. Jeg må prøve å se litt bort i fra disse frontmennene når jeg er på scenen og konsentrere meg om min egen spilling. Jeg liker helst å spille på små intime konsertsteder slik jeg kan gjøre nå med The Philistines.

Da vil du like deg på Garage, der er det lavt under taket så du bør ikke hoppe for mye!

-Lavt under taket? Det er bra de fleste av gutta i bandet er lave da. De blir nok glad for å høre dette! Jeg har alltid hatt en ”soft spot” for nordmenn så det blir fint å komme tilbake igjen.

Hva er planene resten av året da?

-Med The Philistines så blir det mest enkeltkonserter siden vi er alle opptatt på hver vår kant men jeg er med i den nye besetningen til The Faces og vi skal gjøre noen konserter i Tyskland og England i sommer. Skal også etter planen spille i Japan men vet ikke hvordan det blir med det med tanke på alt som skjer der borte, sier Glen.

Det har vært gode konserter med de gutta. Ron (Ron Wood) er en rå gitarist og Mick Hucknal (Simply Red) har en utrolig sjelfull stemme. Vi spiller gjerne i Norge også om vi blir spurt!

Sjekk ut første singelen fra Born Running her!



Glen Matlock & The Philistines på MySpace