Foto: Donald Milne
I Was A King runder 20 år i år, og det markerte de i mars med å gi ut samleplaten Best Wishes - A Shortcut To I Was A King. Bandet, som har blitt omtalt som en av de sterkeste leverandørene av norsk indiepop de siste årene, nøyer seg imidlertid ikke med mimring. Nå følger de opp med det splitter nye albumet Until The End – deres tiende i rekken.
«Pappesker åpnes og lukkes. Støvet bak sofaen kommer frem i lyset, og livets milepæler – både små og store – utspiller seg. Until the End er «fortellinger om søvnløse netter og lengsel, kjærlighet og paranoia, vevd inn i tilsynelatende vanlige liv», kan vi lese i presseskrivet.
Tilbake til en gammel formel
- Until The End ble til i en på mange måter kaotisk tid for oss. Kanskje var det derfor vi i stor grad returnerte til en formel vi brukte mye da vi møttes. Der jeg lager melodier og Anne Lise omsetter musikken til tekst – før vi møtes og bryner ideene mot hverandre, forteller vokalist, gitarist og låtskriver Frode Strømstad til Musikknyheter.
Sammen med vokalist, gitarist og låtskriver Anne Lise Frøkedal har han vært frontfigur i bandet siden begynnelsen.
- Vi jobbet bare med demoer av lavest mulig kvalitet, siden vi visste at selve albumet skulle spilles inn et annet sted - og sannsynligvis med andre ideer i kabalen enn bare våre egne. Da er det bra at man ikke allerede har spilt inn noe man har blitt altfor glad i.
Tok musikken til nye steder
Det nye stedet ble et studio i West Kirby, en liten kystby utenfor Liverpool, med Bill Ryder-Jones fra The Coral og Arctic Monkeys som produsent.
- Hvordan kom samarbeidet med Ryder-Jones i stand?
- Vi møtte Bill først på Egersund Visefestival i fjor og han var umiddelbart veldig positiv til å jobbe med oss da musikken tydeligvis er hans kopp med te. Bill er utrolig talentfull, et geni og et surrehue i en og samme kropp. Han tok musikken til nye steder, og av og til gikk vi oss bort. Det er litt av poenget med å trekke inn eksterne produsenter at de får noe nytt til å skje.
- For oss var det også et poeng å komme oss litt bort for å spille inn denne platen. Å kunne komme litt nærmere våre musikalske røtter i en herlig liten kystby i England der Bill har studioet sitt, tilførte det lille ekstra.
Tro mot seg selv
I Was A King ble etablert i Egersund i 2005. To år etter debuterte de med EP’en Losing Something Good For Something Better. Gjennombruddet kom med debutalbumet I Was A King i 2009. Siden har bandet levert jevnlige utgivelser som har høstet mye ros både her hjemme, i Storbritannia og USA.
Tidligere i år så de tilbake på en lang karriere med samlealbumet Best Wishes – A Shortcut to I Was A King.
- Var det noen låter dere ble overrasket over hvor godt har holdt seg – eller som dere ser på med nye øyne nå?
- Det gøyeste var kanskje å høre hvordan blandingen av gamle og nye låter passet så fint sammen til tross for årene som skilte dem. Låter som Leave og Here at Last føltes plutselig mer sentrale enn vi har tenkt tidligere. Begge sangene uttrykker, tekstlig og melodisk, denne blandingen av uskyld, håp og vemod som på sett og vis er kjernen av I Was A King-sjela.
- I Was A Kings musikk og estetikk har vært ganske tro mot seg selv hele veien. Samtidig er hvert album også et forsøk på å finne noe nytt, en ny side eller farge, om du vil, sier Frode Strømstad.
Med Bill Rieflin og Robyn Hitchcock
Når de tenker tilbake på årene som har gått, er det noen opplevelser som har gjort litt ekstra inntrykk.
- Å spille med trommeslager Bill Rieflin (R.E.M., King Crimson, Ministry) både live og på platen Isle Of Yours, rett og slett fordi han var en bemerkelsesverdig unik trommeslager og en person som alltid hadde som mål å «spille bandet bedre» – noe han også gjorde. Å jobbe tett med Robyn Hitchcock (grunnleggeren av The Soft Boys) er også et eventyr – spesielt når han og Norman Blake (fra Teenage Fanclub) slår seg sammen i studio.
- De første årene turnerte vi enormt mye mer enn nå, og har også svært gode minner tilbake til lange bilturer USA på tvers og også litt mindre barnevennlige runder i blant annet England og Tyskland. Var også enormt gøy å reise rundt med Teenage Fanclub på turné i Europa. Utrolig fine folk, fine fans og bra musikk som har betydd mye for oss.
Om få dager legger bandet ut på en ny Norgesturné. De starter med slippfest i Oslo 23. oktober og fortsetter videre til Drammen (der de tar med seg Vilde Bye som gjest), Bodø, Trondheim, Stavanger, Ogna på Jæren og Haugesund.
- Vi gleder oss litt ekstra til å besøke Bodø for første gang siden 2009. Bortsett fra det spiller vi bare på favorittsteder - fra Ogna scene ute på prærien på Jæren til bittelille Moskus i Trondheim som kun spiller vinyl – og Kampen Bistro i Oslo. Kulturhuset i Drammen, Vangen Pling Plong som har fått ny konsertscene i Haugesund og Tou i Stavanger, Norges mest inderlige by. Det er jo en drømmeturné.
En liten bragd
- Hva ser dere for dere de neste årene – er det noe dere drømmer om å utforske?
- 20 år og 10 albumutgivelser føles ganske rundt og fint ut og en aldri så liten bragd i disse tider, så hva som kommer videre har vi ikke noe hastverk med å skrive i stein. Men det finnes fortsatt folk der ute som vi har veldig lyst til å samarbeide med i en eller annen form. Alltid inspirerende å slå sammen nye hoder for å se hva som kommer ut.
- Det er mye bra norsk musikk om dagen. Hvilke andre norske artister mener dere man bør følge med på?
- Vi følger iallefall litt ekstra med på Selma French, Jenny Hval, Vilde Bye og Malmin!
