I november i fjor kom albumet Yawn med Bill Ryder-Jones. Drøye halvåret etter, kommer Yawny Yawn. Ideen til tittelen har Ryder-Jones fått fra Beach Boys som har to album som heter Smile og Smiley Smile. Likhetene stopper der, for det Ryder-Jones har gjort, er å spille inn pianoversjoner av albumet som kom i november. Bortsett fra litt synth hist og pist, er det bare stemmen til Bill over piano.

Det er følgelig et enklere lydbilde på Yawny Yawn enn på Yawn. Det er også blitt enda mer inderlig og nært. Det er så nedstrippet at det er nesten så man kan høre klikkingen fra tangentene og pusten til Ryder-Jones mellom sanglinjene.

Det er et meget vakkert album, men det er også et album som bør nytes i ikke altfor store doser, nettopp fordi det er så nært og intenst.

Bill Ryder-Jones er en svært oversett artist her til lands, og nå er det på tide at flere får øynene opp for denne lavmælte og dyktige artisten. Sjekk ut Yawny Yawn, og sjekk ut «moderalbumet» Yawn. Begge er så absolutt verdt det.

Toppspor: And Then There’s You og Don’t Be Scared, I Love You.


«Tell me I'm wrong and I'm yours/It's easy to change and you know I would/If I only could/Tell me again/Why I must/When everything hurts/Insulting like you/And then there's you»


Les vår anmeldelse av Yawn her