Foto: Sigga Ella

For den færøyske artisten Eivør Pálsdóttir ble koronatiden utfordrende. Når man lever og ånder for å spille live måtte det nødvendigvis bli sånn. Nå er ikke Eivør en artist som setter seg ned og venter på at ting skal skje, så hun hadde flere online-konserter i den strengeste koronatiden. Koronatiden gjorde at hun også fikk fred og ro til å avslutte det nye albumet Segl. Et album som snart er ute blant folk og som Eivør sier er det albumet hvor hun i størst utstrekning har samarbeidet med andre.

Eivør har en ganske lang fartstid bak seg som musiker og sanger. Hennes første album Eivør Pálsdóttir (2002) ble utgitt da hun var bare 17 år. Etter det har hun gitt ut et pent antall album både i engelsk og færøysk språkdrakt.

Eivør ble den første ikke-islandske artist som vant priser på «Icelandic Music Awards», og hun har skrevet musikk for tv-serier som «Homeland», «Game of Thrones» og «The Last Kingdom». Hun har til og med laget musikk til dataspillet «God of War». En allsidig dame med andre ord.

Via Skype fikk vi Eivør i tale fra leiligheten hennes i København. Tema? Den nye plata, koronatiden, Island, Færøyene og musikalske inspirasjonskilder.


Vi må snakke litt om koronatiden. Hvordan er det for deg som artist, og hva gjør det med musikklivet?
– Dette er kanskje den største krisen musikkbransjen går gjennom, og det går antagelig mest utover konsertsteder og konsertarrangører. Mange steder jeg skulle spille på i England har gått konkurs. Korona-konsertene ga meg veldig mye, og koronatiden gjorde at jeg fikk fred og ro til å lage platen ferdig. Det kan komme gode ting ut av kriser, folk blir tvunget å tenke på andre måter, men jeg håper selvsagt at dette med korona går over snart. Jeg vil ut og spille live igjen!

Den nye plata di, Segl, kommer ut nå på fredag 18.september. Si litt om plata og prosessen rundt?
– Jeg har arbeidet med plata i 3-4 år, og det er mitt niende studioalbum. Dette er den platen der jeg har samarbeidet med andre i størst utstrekning. Jeg har bl.a. samarbeidet med islandske Ásgeir, og Einar Selvik fra norske Wardruna synger på en låt. Produsent Daniel Heath har produsert to låter. Han er en erfaren fyr som bl.a. har produsert Lana Del Rey. Han har også laget filmusikk for filmer som «Big Blue Eyes» og «Fifty Shades of Grey». Dette har vært et veiskille for meg. Korona-perioden påvirket også platen, låtene handler mye om forandring.

Hvorfor tok det såpass langt tid å gjøre ferdig albumet?
–Selv om jeg har samarbeidet med mange på albumet, er det også det albumet det tok lengst tid å få ferdig. Jeg har vært mye mer involvert i produksjonen enn noen gang før. Etter at jeg hadde skrevet og produsert med forskjellige folk, gikk jeg dypere inn i musikken og forandret på ting. Det var en prosess fylt av research og nye oppdagelser. Det er fint å endelig få dele det med verden.

Tittelen på plata er Segl. Hva ligger i den tittelen?
– Jeg valgte tittelen fordi låtene på platen er en reise. «Segl» er ment som et symbolsk bilde på låtene på platene. Det er også artig at «segl» sies og staves på samme måte på alle skandinaviske språk. Plata handler mye om forandring og å reise inn i det ukjente. På Segl har jeg med tre låter på færøysk, resten av låtene er i engelsk språkdrakt. Tidligere har jeg delt det opp: En plate på færøysk og en plate på engelsk, men denne gangen bestemte jeg meg bare for å la låtene være det de er uansett hvilket språk de var skrevet i.

Hvor mye betyr oppveksten på Færøyene for musikken din?
– Det er et land med mye mektig natur, og det ligger veldig dypt i min bevissthet det med lyden av hav og synet av storslagne naturkulisser. Det utgjør veldig mye av lyduniverset mitt både bevisst og ubevisst. Når jeg leter etter inspirasjon så er det disse stedene jeg oppsøker i tankene. Jeg liker å dra inn både det stygge og det vakre, og det finner jeg i lydene og kontrastene i naturen.

– Jeg har alltid vært veldig inspirert av folkemusikk som består mye av a cappella-sang, slik som folkemusikken på Færøyene. Det var ikke mange instrumenter på Færøyene før, så stemmen ble vårt viktigste instrument. Vokalen bryter mønster og kan være veldig abstrakt. Det minner litt om jazz, det er improvisert, veldig fritt, utemmet og rått. Man synger høyt, det skal høres lang vei.

Jeg så filmen «Screaming Masterpiece» her om dagen. Den omhandler musikklivet på Island for rundt 15 år siden. Du dukket opp i filmen, og jeg vet at du har et nært forhold til Island. Kan du si litt om hva Island betydde og betyr for deg?
– Jeg bodde der i 5-6 år og Island har betydd mye for meg. Jeg flyttet ditt da jeg var 17, etter at debutalbumet kom ut, for å studere klassisk sangteknikk. Musikkutdanningen på Island var mye bedre enn på Færøyene den gangen.

– Det var godt å komme vekk fra Færøyene for en stund. Jeg spilte inn to plater på Island mens jeg var der. Islendingene tok godt imot meg, og jeg vant musikkpriser som «islandsk» kunstner. Det ble mitt andre hjemland, og det var ganske lett å tilpasse seg, særlig siden språkene ligger så tett opptil hverandre.

På noen låter bruker du en sangteknikk som minner om joik. Du bruker også en runebomme eller samisk tromme?
– Trommen kjøpte jeg i Trondheim etter å ha møtt Mari Boine på en festival der. Siden det har jeg brukt trommen mye. Sangen du har hørt er ikke direkte joik, men det ligger tett på joik med non-verbale, improviserte toner.



Du har lagd musikk til tv-serier, men også til dataspillet «God of War»?
– Det var veldig gøy! Det er en kjempestor greie med dataspill, og det var stort for meg å se at folk er så emosjonelt tilknyttet til musikken i dataspill. For ti år kunne jeg aldri gjettet på at jeg skulle lage musikk til dataspill, for jeg er ingen gamer. Jeg ble kontaktet mye, spesielt for en av låtene med tromme og strupesang. De forbandt det med vikingmusikk, derfor har jeg blitt involvert i diverse viking-serier og serier og dataspill med norrøne tema.

Merket du at du fikk en annen type publikum etter at du lagde musikk til «God of War»?
– Absolutt! Særlig i USA, og det har åpnet opp mange dører for meg.

Hva inspiserer deg til å lage musikk. Hva er drivkraften?
– Ja, hvorfor lager man egentlig musikk? Det er en nok en nysgjerrighet jeg har inni meg. Den går dypere og dypere for hver plate jeg lager. Det er vanskelig å forklare hva det er, men jeg kan ikke la være å lage musikk. Det er kanskje min måte å være i verden og fortolke den på. Naturen inspiserer meg, det er kanskje røttene i min kreative drivkraft. Jeg kan også bli inspirert av ting som skjer i verden, men det kan også være mindre, dagligdagse ting. Det er ofte bare en tanke som gjør at jeg starter. Oftest kommer melodiene først, så ordene, men noen ganger tvinger jeg meg sjøl til å gjøre det omvendt for å bryte rutinene.

Du hørte mye på trip hop i ungdommen? Hvordan påvirket den musikken deg?
– Det satte virkelig sine spor! Sånne ting forsvinner aldri, det er programmert inn i en. Jeg kom fra folkemusikkens verden og det var en naturlig del av livet , jeg har alltid drømt om å bli sangerinne. Så kom Massive Attack, Portishead og Radiohead, og disse bandene åpnet opp for en helt annen type dimensjon når det gjaldt min lidenskap for musikk. Disse bandene var så dypt inni det, og det inspirerte meg.

Hvilke andre artister har inspirert deg?
– Jeg er veldig inspirert av Mari Boine. Jeg elsker Robert Plant, Nina Hagen, Janis Joplin og sangere som er ekspressive. Jeg har også hørt mye på en sangerinne fra Peru som heter Yma Sumac. Det er en operasangerinne som crosser over i growling, Jeg liker i det hele tatt vokalister som er utemmet og fylt av naturkrefter. I tillegg må jeg nevne Leonard Cohen. Det er noe med stemmen hans som gjør at hjertet mitt smelter hver gang jeg hører den.

Videoene til de to siste singlene Sleep On It og Let It Come er veldig flotte. Fortell oss litt om dem?
– Tusen takk! Einar Egils er flink. Videoene ble filmet på Island og laget midt i den verste koronatiden. Man kunne ikke fly direkte fra Danmark til Island, jeg måtte innom Færøyene først. Det tok meg en og en halv måned å lage videoene pga. korona og karantenen både før og etterpå.

Du skulle spilt i Norge i sommer?
– Ja, på Rockefeller og i Bergen. Jeg hadde gledet meg utrolig mye til å komme tilbake til Norge. Det er hardt å skulle vente et helt år for å spille de nye låtene for dere, men jeg gleder meg veldig til å komme tilbake til Norge. Det blir nok ekstra intenst når det endelig skjer.








Hjemmesiden til Eivør.

Vår anmeldelse av en av online-konsertene til Eivør.