Kalandra er endelig klare med debutalbumet sitt

Foto: Are Næsset

Kalandra ble dannet i England for ni år siden. I dag består bandet av Katrine Stenbekk, Jogeir Daae Mæland, Florian Bernhard Winter og Oskar Johnsen Rydh. De har i flere år turnert i inn- og utland, og de har vært oppvarmingsband på turnéer med Wardruna, Gåte og Seigmen. De komponerte to av låtene til HBO-serien Beforeigners og har samlet 4,5 millioner avspillinger på YouTube det siste året. I dag slapp de endelig debutalbumet sitt, The Line, og vi har derfor tatt en prat med dem.


Gratulerer med albumslipp! Hva kan dere fortelle oss om The Line?

- Tusen takk! Det er en liten kikk inn i hvordan vi fire i Kalandra ser på verden, hvilke temaer vi bryr oss om og ikke minst at tålmodighet belønnes til slutt. Vi har jo jobbet med albumet over flere år og vi følte vel kanskje at vi var kommet til “the end of the line” kan man si. Dette har vært vår målstrek i såpass mange år, men samtidig føler vi også at det er starten på noe veldig spennende. Det er mye som går riktig vei for oss for tiden.


Hvis dere skal oppsummere albumet kort, hvordan vil dere gjøre det?

- Dette er et album skapt over flere år, fra en tid i våre liv hvor vi har opplevd stor forandring og selvrefleksjon. Låtene beskriver følelser av undring, sinne, lengsel og aksept, i det man ser sitt eget liv utfolde seg i møte med verden. The Line skildrer også barrierene i livet, om de så er mentale, streker på et kart, eller fasaden vi bygger for å beskytte oss selv. Livet kan være fantastisk og samtidig svært utfordrende, likevel opplever vi at et sted langs veien, så blir det faktisk lettere.


Det tok ni år før debutalbumet kom. Hva er grunnen til at det har tatt såpass mange år?

- Gode ting tar tid. Men det har vel egentlig mest å gjøre med at vi brukte en god del tid på å bygge opp bandet igjen etter vi flyttet tilbake til Norge fra England. Vi pleide å være et sjumanns ensemble og så plutselig var vi en trio. Med den omveltningen så valgte vi å gå fremover som en trio og eksperimentere med soundet vårt og bli bedre låtskrivere. I denne perioden var vi innom studio for å starte på nettopp dette albumet, men erfaringen satte igjen en litt sur ettersmak… Etter å ha følt at vi kastet bort penger på noe vi ikke kunne bruke så tenkte vi bare, “Vi gjør’e sjæl!” Dermed startet vi studioet vårt, ‘Venteværelse’. Men vi hadde jo ikke tatt opp en plate før, bare noen ganske skranglete demoer. Men vi ville ha full kreativ kontroll så det var bare å lære. Dette la jo til enda noen forsinkelser på albumet, men vi følte at dette virkelig begynte å ta form på en god måte. Så ett medlem til og to år senere følte vi at det vi produserte hadde blitt godt nok og vi begynte å ta opp plata.
Forresten! Vi slapp også en EP i 2017. Dette var ment til å være et album, men vi valgte å kutte en del låter vi ikke følte var gode nok.



Hvilken låt er deres personlige favoritt fra The Line, og hvorfor?

Florian:
- Slow Motion. Jeg elsker den luskende følelsen låta har i begynnelsen og hvordan vever seg ut og inn av groovy og bombastisk. Dessuten er det en veldig morsom låt å spille, rent gitarteknisk.

Jogeir:
- It Gets Easier. Dette var et hjertebarn for meg lenge. Selve idéen bak låten lå i flere år bare på et mobilopptak fra en kjapp jam mellom meg og Katrine på øvingsrommet. Allikevel var jeg sikker på at dette skulle bli avslutningslåten på albumet. Låten var noe av det siste vi spilte inn, og jeg ble veldig stolt av lydbildet og arrangementet og budskapet i denne låten.

Katrine:
- Borders, tror jeg, fordi jeg har et ganske personlig forhold til den og fordi jeg skrev teksten helt alene. Jeg skriver det meste selv, men mot slutten av alle demoer åpner jeg for at Jogeir og Florian gir sin harde konstruktive kritikk til låtene og kan komme med bedre innspill. På Borders hadde de ikke så mye å si på teksten annet enn at de ikke var så fornøyd med første utkastet, men på andre utkastet hadde de ingen kommentarer, så da var den plutselig ferdig. De har selvsagt arrangert og komponert videre rundt stemmen og vocoder effekten på stemmen min. Oppsummert kan man vel si at denne låten er mest min egen på albumet. Den var ganske satt i sin form fra starten.

Oskar:
- Ensom tror jag blir min favorit. För mig tar låten väldigt tydligt fram de starka musikaliska kvaliteter hos alla bandmedlemmar. Låten kombinerar melodi, lyrik, dynamik, rytmik och energi till en smakfull och stark mix. Den innehåller allt.


Noen av låtene på The Line er på engelsk og noen på norsk. Hva er grunnen til dette?

- Det er ganske enkelt fordi vi snakker to språk. Vi er nordmenn som studerte musikk i England i noen år som formet vårt ordforråd. Vi tenker egentlig bare på hva som passer låten best når vi jammer frem nye låter. Som regel starter en låt med at vi bare improviserer noe nytt på øvingsrommet, og da må vi la følelsene rå.
“Hvordan får vi uttrykt det vi føler på best mulig måte, norsk, engelsk eller ingen ord i det hele tatt?”
For oss handler det bare om følelsen i låten.


Hva inspirerer dere når dere lager nye låter?

- Vi lar oss inspirere av hverandre, det som skjer i livene våre, og i verden når vi skriver. En tur til Island og dens svarte strender inspirerte til låta Borders, overvåkningssamfunnet og spinnvill politikk ledet til Brave New World. Det kan også være et kult nytt album en av oss har hørt eller et nytt instrument. Det er ofte eksterne hendelser som trigger en idé, som deretter får oss til å se innover og reflektere over hva vi føler om låtens valgte tema.


Hvilken musikk foretrekker dere å høre på selv?

- Vi lytter virkelig til mye forskjellig. Katrine (vokalist) er inspirert av Eivør, Gåte og Wardruna, men også London Grammar or IRAH og lytter til forskjellig folkesang fra alle verdensdeler (Mongolsk, Indisk, Arabisk og Bulgarsk). Florian (gitarist) lytter mye til Thrice, Mutemath og TesseracT. Jogeir (gitarist) lytter en del på ambient komponister som Jon Hopkins, Nils Frahm og Gustavo Santaolalla, samt band som Pink Floyd, Radiohead og Phoria. Oskar (trommer) lytter en del til Car Bomb om dagen og ellers Bon Iver, Foo Fighters, Björk og Tool. Ellers lytter vi også mye til hverandres inspirasjonskilder når vi sitter i bilen sammen på vei til et spillested. Den sveiser oss sammen sikkert, ubevisst. Vi nyter selvsagt også en god del heavy metal og doom metal sammen i ny og ne.



Hva er bakgrunnen til bandnavnet deres?

- Selve bandnavnet er faktisk tatt fra en fugl, nemlig kalanderlerken (Calandra Lark på engelsk). Dette er en lerke som var kjent for sin musikalske sang, og var veldig populær å holde i bur i tidligere tider. Navnet ble valgt da vi studerte i England, og vi følte oss kanskje litt som en migrerende sangfugl i et fremmed land på den tiden. For oss nå er det mest et navn vi har arvet fra tidligere versjoner av oss selv. Et åpent navn som ikke så mange andre har et forhold til, og i så måte håper vi å la musikken få definere navnet for de som følger oss.


Hvordan er drømmekonserten?

- Et stappfullt sted? Uansett hvor. Vi har mange steder vi ønsker å reise til. Vi har slikt å gjøre vi har slikt føre osv. Kanskje Red Rocks i USA.


Hva kan vi vente av dere videre framover?

- Tja! Nå som albumet endelig er ute er det vel bare å begynne å skrive på det neste?
Ellers skal vi jo spille noen steder her og der, men vi kan ikke si noe konkret om det enda med tanke på pandemien rundt oss, men vi er klare til å spille i hvert fall. Og så skal vi oppgradere merch-utvalget vårt og rette litt fokus på hvordan å gjøre YouTube-kanalen vår bedre.