Foto: Jonas Bang

Det danske bandet Iceage er historien om fem unggutter som tok musikkverdenen med storm da de fremdeles var tenåringer. Musikken blir av mange stemplet som noe i grenselandet mellom punk og rock, og de kjører på med en lett arrogant holdning med vokalist Elias Bender Rønnefelt i spissen.

Iceage har gitt ut tre EP-er og fem LP-er og bandet består av Johan Surrballe Wieth på gitar, Dan Kjær Nielsen på trommer, Elias Bender Rønnenfelt på vokal og gitar, Jakob Tvilling Pless på bass og Casper Morilla på gitar. Iceage har spilt flere steder i Norge, bl.a. på Buktafestivalen i 2019, hvor Musikknyheter var til stede. Mer om det senere.

Fra leiligheten hans i København, fikk vi en kjapp prat på Zoom med vokalist og frontmann Elias Bender Rønnefelt, hvor vi bl.a. snakket om det nye albumet Seek Shelter som er ute i dag.

– Hvordan er livet i København akkurat nå?
– For noen dager siden åpnet barer og restauranter opp med begrenset kapasitet. Været er fint, så det føles som byen våkner langsomt opp fra dvale. Konsertaktivitetene starter også så smått opp. Vi skal spille live 16.mai med begrenset kapasitet. Vi har spilt under sånne omstendigheter før, og det føles halvveis. Det er ikke tilfredsstillende.

– Er det noen danske band du vil anbefale for de norske leserne?
– Shooter Gang er en ung hiphop-gruppe fra Jylland. De framstår som farlige og de spyr ut fantastiske låter. De har greid å få musikken til å høres dansk ut uten å etterape andre.

– På Seek Shelter har dere fått inn Pete Kember - Sonic Boom - som var medlem i Spacemen 3 til å produsere. Si litt om hvordan han var å jobbe med.
– Pete Kember er stemmen fra tenåringssoverommet, jeg har digga Spacemen 3 fra jeg var 14 år. Vi leste i et intervju at han kunne tenke seg å jobbe med oss. Vi var litt nølende i starten til om vi ville ha han, for vi vet hvor vi vil med musikken vår. Å spille inn et album er et sårbart prosjekt, du har blødd ut låtene og vi vil ikke ha hvem som helst til å gjøre noe med dem.

– Han har et sonisk avtrykk som vi følte ville være fornuftig innenfor rammen av låtene vi hadde. Vi visste ikke om han ville være en komplett drittsekk. Det var han absolutt ikke. Han var en tvillingsjel. Han var veldig oppmerksom og lyttende når det kom til hvordan vi ville det skulle låte. Han var seriøs når han måtte og han tulla når dét var nødvendig.

– Tittelen på den nye plata er Seek Shelter. Forklar hva som ligger i tittelen.
– Når du er dypt inne i skriveprosessen, så vet du ikke hva du prøver å si eller hvor du vil gå. Det er fullt kaos i hodet, det er som en virvelvind og du prøver å skrive for å skape fornuft. Når man har skrevet ferdig noe, tar man et steg tilbake og spør seg: «Hva er det jeg har utrykt her?». Det føles som å søke ly, derfor virket tittelen Seek Shelter fornuftig.


«We become each other's sedatives, living shelter till the cloudburst dies down»

– På låten High & Hurt dukker Will the Circle Be Unbroken opp litt uti låten på. Hva er grunnen til det?
– Da det gikk opp for oss at vi var i ferd med å plagiere Will the Circle Be Unbroken, begynte vi å synge den på kødd. På den ene siden føltes det blasfemisk, på den andre siden føltes det for å fristende å ikke gjøre det. Vi fant ut at rettighetene til sangen hadde gått ut på dato, så da kan man egentlig gjøre det man vil med den.

– Kan du si litt rundt disse norske stikkordene?

Knut Hamsun:
– Foruten det faktum at han ga Nobelprisen til Hitler, er det vanskelig å komme utenom kvaliteten i litteraturen hans. Da jeg leste «Sult» følte jeg virkelig sult og det hadde en sterk påvirkning på meg. Det er en virkelig kraftfull roman. Jeg leser mye vanligvis, men under korona har jeg lest mindre. Jeg leser mest når vi er på turné.

Buktafestivalen:
– Det var vakker natur og vi hadde det bra, men hvis jeg skal være litt kritisk: Det var mange middelaldrende menn med ølvommer, t-skjorter, djeveltegn og den type klisjéaktig mentalitet. Jeg ble også overtalt til å spise hvalkjøtt. Det var så seigt at jeg kunne knapt tygge det. Jeg tenkte også på det store, fine dyret som hadde blitt drept, og det ga meg en dårlig følelse.

Burzum:
– Jeg hadde en fascinasjon for ham da jeg var tenåring - på samme måte som jeg hadde en fascinasjon for massemordere. Jeg innså ikke da at han sto for verdier som jeg nå anser for å være farlige. Jeg syns han er en spøk nå – en dårlig spøk. Jeg hører ikke mye black metal lenger. Den seriøsiteten som ligger over black metal-scenen er patetisk.

– Kan du nevne fem navn som har betydd mye for deg som inspirasjonskilder?
– Scott Walker, Pharaoh Sanders, Wong Kar Wai, George Battaile og The Stooges.




Les vår anmeldelse av albumet Seek Shelter