Et musikalsk venndiagram

Foto: Sebastian Ludvigsen

Norske Fixation braket inn på rockescenen i 2020 med debut-EPen "Global Suicide", og spilte i 2021 en eksplosiv konsert på by:Larm som introduserte musikken til et nytt og større publikum. Siden da har de turnert med selveste Devin Townsend, spilt utallige store nasjonale og internasjonale festivaler, og fått skryt av ingen ringere enn Bring Me The Horizon via BBC Radio 1 Rock Shows Daniel P. Carter.

Nylig ble debutalbumet "More Subtle Than Death" sluppet, hvilket betyr travle tider. Det er plateslipp i alle monitorer; det er intervjuer, promo, møter, og tette timeplaner. Et band slipper tross alt sitt aller første album bare én gang!

Vi møtte bandet dagen før dagen, da spenningsnivået hadde begynt å stige betraktelig - nesten helt ut av det blå!

- Vi har jobbet med og sittet på musikken så lenge, og plutselig er det en dato og et fysisk album… det er surrealistisk, forteller gitarist Tobias Østerdal. - Det føles helt uvirkelig.

- Vi må bare passe på å være litt i det. Vi er altfor flinke til å hoppe videre og skrive ny musikk. Vi må huske å stoppe opp og ta inn over oss hva som skjer. Leve i øyeblikket!

Foto: Sebastian Ludvigsen

I 2023 er oppmerksomhet kortvarig, og konsentrasjonen til et publikum går over i et blaff. Som musiker har man ikke lenger den luksusen man hadde for noen tiår siden, hvor man først slapp et par singler, så etterhvert et album, og deretter en singel eller to til - og all musikken levde videre på fysiske utgivelser, album- og singel-lister i mange uker og måneder etterpå.

Nå må man hyppig og kontinuerlig kjøre nye utgivelser - for så fort spillelister byttes ut og oppdateres, forsvinner musikk gjerne rett ut av folks oppmerksomhet. Ny musikk må ut, hukommelser må oppfriskes, og nye fans hukes tak i. Dette er tiden Fixation ble født inn i, og måten de lager og slipper musikk på:

- Det er snodig, mener gitarist Martin Stenstad Selen som for dagen er rock’n roll-pappa med en pludrende babydatter i armkroken.

- Det har vært en lang prossess å lage dette albumet. Vi skrev og slapp singel for singel uten tanke på et fremtidig album, og nå er vi plutselig her. Det er mulig vi gjør det litt annerledes neste gang og tenker på helheten litt tidligere i prossessen.

Selv om Fixation er et relativt nytt band i den norske musikkscenen, har det som etterhvert utviklet seg til dagens Fixation holdt på en god stund. Vokalist Jonas Hansen og bassist Martin Gravdal begynte å spille sammen i 2011, medlemmer har falt fra og kommet til, men i 2020 ble trådene samlet, soundet utviklet og konseptet rendyrket.

Resultatet er et eklektisk og bredspektret sound, med en sjangerblanding som får anmeldere til både å juble og rive seg i håret når den skal beskrives og forklares. Navn som Bring Me The Horizon, Architects, Muse, Nothing But Thieves, Sleep Token, Thirty Seconds To Mars og Northlane slenges rundt i et desperate forsøk på å sammenligne bandet med noe som allerede eksisterer. Hvordan i all verden ender man opp med et sånt sound - og får det til å funke?

- Vi er veldig stolte av akkurat det, smiler Tobias.

- Det er grunnen til at vi har produsert musikken vår selv. Vi var ute etter et veldig spesifikt sound, og da valgte vi å gjøre det meste selv. Andre kunne sikkert gjort jobben bedre, men vi ville ha det særegne soundet.

- Jeg tror vi trengte å gjøre det selv også, forteller Martin.

- Vi trengte å bli bedre produsenter, låtskrivere, miksere; Tobias har mikset hele albumet. Det er et kortreist album!

Er Fixation et musikalsk Venn-diagram av sjangre og personlige musikksmaker?

- Ja! svarer begge kontant.

- Det er en veldig god beskrivelse, mener Martin.

- Det kommer fra veldig forskjellige musikalske referansepunkter, de overlapper i midten, men jeg personlig hører på veldig annerledes musikk enn det de andre gjør…

- Vi har ALLE veldig forskjellig musikksmak, nikker Tobias.

- Vi har noen få - og da mener jeg VELDIG få - virkelig overlappende felles favoritter.



De få fellesnevnerne gutta har er blant musikken de gjerne blir sammenlignet mest med. Bring Me The Horizon, Architects, Muse. Dermed, når en låt er i skriveprossessen og går på rundgang mellom bandmedlemmene, endrer den seg litt fra person til person etter hvert som personlige preg blir satt på den, og ender opp som en helt annen låt enn det den startet som i utgangspunktet.

- Dersom bare én av oss hadde skrevet låtene alene hadde de nok blitt en god del kjedeligere, humrer Martin. - Man hadde kunnet faktisk putte dem i en bås. Men her er det mange som skal si sitt og mange som skal bli fornøyde.

- Alle påvirker alle, istemmer Tobias. - Jonas skriver tekstene, men han blir påvirket av oss og stemningen i musikken, som igjen blir påvirket av tekstene. Det handler om å finne stemningen som trigger ham og som gir ham lyst til å skrive om noe han bryr seg om. Enten det er klimapolitiske temaer eller mental helse. Musikken vi lager underbygger tekstene han skriver, og former resultatet. Det er mye som skal stemme. Og nettopp derfor var det viktig for oss å produsere skiva selv. Det er en helhet.

- Og så er vi nerder også, flirer Martin. - Spesielt på produksjonsssiden. Det kan komme litt i veien for låtskrivinga av og til, men når vi lager låter så prøver vi å finne vibe’n veldig tidlig så vi vet hva vi jobber med, og så kommer detaljene senere. Det er litt av grunnen til at det har tatt lang tid å lage den skiva her. Vi har lært veldig mye på veien. Det er mye vi ikke skal gjøre igjen. Og mye vi tar med oss videre.

Noen av låtene som fant veien til debutalbumet har vært in the making i mange år.
"Dystopia", sistelåta på albumet, er en av de aller eldste låtene bandet sitter på, men startet i et helt annet format enn det ferdige produktet.

- Det er en av de vanskeligste låtene vi har jobbet med, sier Tobias. Det var mye trial and error for å matche stemning og tekst. Men da blir det også desto bedre når man endelig får det til.

- Vi har hørt på den i så mange år. Den har ligget i låtbanken bestandig, og det at den nå er ute, på en fysisk vinyl, det er nesten absurd, ler Martin. - Man kan holde i den! Den eksisterer!

Cover-arten til albumet er designet av Ulvar Gansum som også sammen med vokalist Jonas står bak en del av det visuelle uttrykket og videoene til bandet. Deriblant videoen til "Flat Earth" - en innspilling litt utenom det vanlige.

Etter litt humring seg i mellom, avslører guttene nemlig at innspillingen av videoen hverken gikk helt etter planen - eller knirkefritt:

- Jeg vet ikke hvem det var, begynner Tobias til høylydt humring fra Martin, - Men jeg må bare offentlig beklage til alle naboer som lot seg plage av den musikkvideoen. Der fikk vi litt kjeft. Av god grunn.

- Vi filmet videoen midt på natta uten nabovarsel, med trommer og alt - dempede trommer som så - og trodde det skulle gå bra, men der var vi rett og slett skikkelig dumme. Vi visste hva vi gjorde og det var dumt. Vi tenkte vi skulle være kjappe og bare fort inn og ut. Vi rakk faktisk å fullføre til en viss grad, og de klarte å klippe det sammen til en full video.

- Den ble filmet på under en time, skyter Martin inn. - Så kom det voksenkjeft, og så var det bare å pakke sammen med halen mellom beina, haha.

- Vi vet ikke hvem du er; men unnskyld, fortsetter Tobias, henvendt til den ukjente voksenkjeftmannen, og legger til: - Det er nok det mest punka vi har gjort. Ellers er vi ganske snille gutter.



Og hvis de skal dra frem hver sin låt fra skiva som betyr mye for dem personlig?

- Jeg tror jeg må velge "Stay Awake", sier Martin. - Den først singelen. Det var den første låta vi gjorde alt selv på, og sitter igjen for meg som en god livelåt. Og den startet hele denne epoken vi er i nå.

- Ja, enig, nikker Tobias og avbrytes av henrykte hvin fra datteren. - Den er favoritten din også ja? Spør han lattermildt.

Fixation har brukt store deler av det siste året på veien, både på festivaler og som support for Devin Townsend. Nå i høst skal de ut på veien med tyske Annisokay. Men å oversette såpass eksperimentell og intrikat studiomusikk til et liveformat kan være en utfordring:

- Når man skriver musikk slik vi gjør… Vi er ikke et jammete band, forklarer Martin.

- Vi står ikke og jammer frem låter. Vi er et studio og pc-band, og da får man av og til et sjokk når man går i øvingsrommet. "Flat Earth", som er en veldig studiobasert låt, hadde vi knapt spilt live før den skulle være med på festivalsettet i sommer. Men den satt overraskende bra etter bare et par gjennomspillinger. Den er en av de låtene som umiddelbart bare funket.

- Vi fokuserer ikke så mye på liveformatet når vi sitter og skriver en låt, sier Martin. - Vi vil bare lage den best mulige låta, og det å ha masse tracks og produksjon kan komplisere ting. Men det meste er veldig tromme- og heavy rytmegitarbasert. Det vil alltid være fokus, så så lenge dét er på plass på scena, så oversettes det ganske lett til et liveformat.

- Men det er jo også, som alt annet vi driver med, en læringskurve. Det er mulig vi utforsker annerledes i fremtiden, hvem vet? Det skrives. Vi holder skrivemusklene varme.

Høydepunktene har stått i kø for bandet i året som har gått, og da de fikk spille på selveste Download-festivalen i England var det en drøm som gikk i oppfyllelse for flere av guttene.

- Bare det å få tilbud om å dra dit var helt sykt, forteller Tobias ivrig. - Jeg hadde virkelig INGEN forventninger. Det var en tidlig konsert, allerede klokka ett på dagen. Teltet vi skulle spille i rommet ti tusen, og én time før konsertstart var det ingen der, så vi ble kjempenervøse. Men like før vi skulle gå på scenen var det stappfullt!! Responsen var fantastisk, folk kunne låtene og tekstene, og sto og krysset fingrene for at favorittlåtene skulle komme!

- Å spille på den festivalen sammen med alle heltene du har hatt siden du var liten, Bring Me The Horizon, Architects… bare det å gå rundt backstage var helt uvirkelig.

Og når får et norsk publikum gleden av å se Fixation live igjen?

- Ingenting er spikret, men i 2023 blir det mye konserter, smiler Martin lurt, før guttene gjør seg klare til flere intervjuer, flere møter og sitt aller første albumslipp.


Finn Fixation på Instagram
Lytt til Fixation på Spotify