kontraskjæret torsdag ettermiddag.
Guttene har nettopp gitt ut skiva Pala som fikk 6/10 her på Musikknyheter, og så det tydeligvis som sin misjon å omvende alle som var til stede på festivalen til fans. Det sprutet spilleglede fra første tone og sakte men sikkert vokste menneskemengden foran scenen. Iløpet av kort tid fikk vi høre publikumsfavorittene Blue Cassette og Show Me Lights.
Vokalist Ed Macfarlane gjorde sitt for å løfte stemningen med til tider spastisk dansing og var etter få låter gjennomvåt av svette. Han fikk da også etterhvert deler av publikum foran scenen med på notene, selv om altfor mange var i overkant stillestående. Trioen som for anledningen var utvidet til kvartett er et meget godt liveband. Medlemmene er samkjørte på scenen og låter som kan bli noe anonyme på plate egner seg veldig godt live. Når det da i tillegg er tydelig at guttene koser seg og gliser både til hverandre og publikum er det vanskelig å ikke bli i godt humør av dette bandet.
Macfarlane tok seg opptil flere turer ut i publikum og sang og danset seg rundt de som hørte på, til stor begeistring blant jentene foran scenen. Vi fikk høre bandets siste singel Live Those Days Tonight med sambarytmer som passet veldig bra i solskinnet. Låta Hurting som på albumet fremstår som litt småklein og slesk, ble ikke akkurat noe mindre slesk av at en gjennomvåt Macfarlane danset med mer eller mindre frivillige publikummere, mens Hawaiian Air fremsto som et høydepunkt i settet.
Etter dette tok bassen over lyden totalt et par låter, og det var tilnærmet umulig å høre hverken vokal eller gitar. Sistelåta og bandets største hit Kiss Of Life var et fint punktum i en konsert som hadde fortjent et mye større og mer engasjert publikum. Likevel lovet Macfarlane at bandet vil komme tilbake for å bli bedre kjent senere, så da krysser man fingrene for at dette stemmer.
Friendly Fires Offisiell Side
