Heyerdahl leverte i fjor det mange norske og internasjonale pressefolk mente var Øyafestivalens beste konsert.
Førstesingelen Mirage ble heftig rotert både her hjemme og på en rekke utenlandske radiostasjoner. Nå er det duket for albumdebuten, og mange har høye forventninger til firkløveret Kenneth Ishak, Tore Løchstøer Hauge, Mattis With og Magne Mostue.

- Gratulerer med albumslipp! Hva skjer nå?

- Takk! Nå skjer det masse. Vi skal spille en del live. Det blir Osloprisen neste fredag, torsdag og lørdag på by:Larm, i Ås, så drar vi til New York. Deretter skal vi på South by Southwest i Texas. Jo, også har vi jo vår første klubbgig i Oslo 21. mars på Blå. Det blir bra. Til sommeren blir det blant annet Slottsfjell.

- Hvordan tror dere det blir å spille på en såpass stor festival som South by Southwest?

- Det blir helt sikkert masete, men gøy. Nå ser det ut til at vi får gjort noe som faktisk har litt for seg. Vi var veldig oppsatt på at vi ikke skulle dra dit bare fordi det er South by Southwest. Det blir jo brukt mye penger på å få oss dit, og vi tar jo fri fra jobber og familie, så det var viktig at vi skulle få noe igjen for det. Det har dukket opp mye fint på programmet der, så vi er veldig positive.

- Mange husker dere nok fra fjorårets fantastiske konsert på Øya. Hva gjorde den for Heyerdahl?

- På det tidspunktet var plata nesten ferdig, men det var vår aller første konsert sammen, så det var veldig skummelt å ha den på Øya foran så mange mennesker. Det var digg å få det unnagjort. Vi tok til oss alle de positive reaksjonene, og gikk over de negative innad i bandet. Det var veldig bra, vi syns folk var veldig støttende og positivt innstilt til oss. Umiddelbart følte vi vel ikke at det hadde gått så bra som tilbakemeldingene skulle tilsi, vi var helt fra oss etter konserten. "Shit, så dårlig det gikk", liksom. Et par timer senere fikk vi de første tilbakemeldingene, og da var det bare å åpne den alkoholen som stod nærmest.


Singelen Shadows fra Øen:




- Hva har dere forsøkt å få til med debutalbumet, Øen, og har dere fått det til?

- Vi har fått det til. Vi vet jo ikke om folk liker det vi har laget, men det vi skulle lage, det er vi veldig fornøyde med. Vi leide Kråkenes Fyr ute i havgapet på Stad, og ble veldig inspirerte av å jobbe der. Vi kom opp med et slags tekstunivers, et tema og en feeling for hele plata. Det kostet mange diskusjoner, og en hel del kasting. Vi har hele tiden forholdt oss til universet vi ville bygge, og ikke vært så opptatt av hvem som skal spille hva, for eksempel. Vi var opptatt av at plata skulle formidle det vi ville den skulle formidle, selv om det hadde resultert i en supersmal plate ingen andre enn oss hadde digga. Vi er superfornøyde, og har fått til det vi ville. Responsen vi har fått, spesielt i utlandet, der de har tatt for seg universet vi skapte, med karakterer, tekster og bildene i hodene våre har også vært veldig bra.


Kråkenes Fyr

Photobucket


- Hvorfor valgte dere å spille inn Øen i et fyrtårn?

- Jeg (Kenneth) eier et studio her i Oslo, og jobber jo i det hver dag. Derfor var det helt uaktuelt for meg å lage noe der. Tidligere har jeg alltid reist bort for å lage plater, enten det har vært med tidligere band eller soloprosjekter. Vi skulle egentlig til Stillehavet først. Opprinnelig var musikken vår lystigere, men sånn er det alltid. I starten, når man ikke kjenner hverandre så godt. Så blir man kjent, og da blir musikken mørkere. Så skulle vi til en villa i Frankrike, men da folk begynte å få familie og greier, ringte jeg bare Tore og sa "finn et fyr." Så da sendte han meg en mail med en link, og det lå på Stad - et sted jeg har vært mye og surfet. Vi digga ideen umiddelbart, og siden turistsesongen var over var det en smal sak å få leid det over vinteren.
Det var ganske heftig - dagen før vi skulle reise var det orkan der. Alle nettavisene brukte fyret vårt som illustrasjon på bølger som slo 30-40 meter. Da var vi litt skjelvne. På vei dit måtte vi kjøre opp en liten bakke, og da vi skimtet fyret trodde vi det lå snø rundt, men det viste seg å være havet som skummet. Da vi endelig kom frem mikket vi opp hele bygget, så Kråkenes og vestlandsstormene er med på plata i all sin prakt.

- Hvordan er Heyerdahl-universet?

- Vi ble så inspirerte av å være på Kråkenes, i det landskapet. Der ser man ingen hus, bare hav. Det er så ensomt. Veldig stor natur, veldig episk. Det kunne være storm i det ene øyeblikket, og helt stille i det andre. Havørner dalte forbi rett som det var. Det gjorde at det vi skrev dreide seg om å være menn på et øde sted, men som har dratt dit på eget initiativ. Skikkelige karer, liksom. De har innsett at de må ha slike omgivelser for å overleve. De vil kjempe. Det er slik de er lykkelige, og det er slik de fullstendig kan elske de de elsker, ikke når de er hjemme i "suburbia". Det er tekstuniverset. Så har det kommet karakterer som er litt tydeligere, hvor vi har forhistorien og mye klarere for oss hva som skjer. Plata vår er en halvtime i en to timer lang film. Vi ble helt oppslukt av det, og det var veldig gøy. Det er karakterer som fremdeles lever i hodene våre.

- Heyerdahl er ikke bare et band, altså?

- Hehe, vi kommer ikke til å gi ut noen bok eller noe. Men vi er glade i å gjøre ting helhetlig. Vi vil gi folk en pakke. Det skal se kult ut, og det skal høres kult ut. Vi bruker helt sikkert mer enn vi tjener på lys og lyd. Prøver litt ekstra. Alle i bandet har spilt mye før (Hiawata! Beezewax, Accidents Never Happen), så det er ingen av oss som har noe særlig behov for å vise oss frem. Det er veldig digg, da kan vi være kreative med lys og lyd i stedet.


Se Heyerdahl på by:Larm! Torsdag på Crossroads, og lørdag i hovedteltet. Sørg også for å få med deg deres første klubbgig i Oslo på Blå 21. mars.

Heyerdahl på Facebook