Foto: Arild Østin Ommundsen
Thomas Dybdahl er aktuell med sitt nylig utgitte album Fever. Et album som vår anmelder var så fornøyd med at han ga 8 av 10 på skalaen: «…det hele låter lekent og uanstrengt. Det er en herlig groove i de ni varierte låtene, som til sammen bare varer i 27 minutter. Dybdahl synger like innsmigrende og følsomt som før, og melodiene er gjennomgående lekre». Du kan lese hele omtalen av albumet her.I vårt intervju med Thomas Dybdahl forteller han oss litt om innspillingen av Fever, om soul-elementene og om tøffe tider for artister framover.
Det nye albumet ditt har fått tittelen Fever. En aktuell – om enn ikke tilsiktet - tittel i disse tider. Hvordan tror du den nye hverdagen med isolasjon/karantene og stengte konsertlokaler vil påvirke musikkbransjen framover?
– Vel, først og fremst er det jo en for jævlig situasjon for mange som lever fra hånd til munn og er avhengig av neste gig for å betale for livets opphold. Jeg tror nok musikere og kunstnere generelt er en relativt fattig yrkesgruppe i Norge og dette er nok med og bidrar til en ganske stressa hverdag for en del mennesker som allerede føler at verden og prisene er i ferd med å springe i fra dem.
Hvordan ser du for deg at bransjen kan løse dette?
– Det er en veldig kreativ bransje og det er vel nettopp det som kommer til å bli en av de viktige egenskapene i denne tiden: Hvordan bruke sin egen kreativitet til å allikevel kunne nå ut til folk med det en holder på med. Det ser vi jo allerede nå med hvordan artister tar til nettet for å holde konsertene sine. I tillegg så tror jeg kanskje en del kunstnere kommer til å få en ny giv og følelse av selvverd når de innser hvor viktig det de holder på med faktisk er for folk flest og hvor mye folk higer etter noe som rører dem i en slik tid. Om det er for flukt, trøst eller underholdning spiller ingen rolle. Man føler man bidrar med noe.
Kanskje løsningen på den alvorlige tiden vi er inne i fins i en av låtene på albumet, Dance the Pain Away?
– Ja, la oss håpe det blir mer dansing fremover!
Foto: Arild Østin Ommundsen
Hvor vil du plassere det nye albumet sammenlignet med dine tidligere solo-album? Hvis vi tenker på albumene som ungeflokken din, har de mer lavmælte storesøskene nå fått en funky lillebror eventuelt en mer soulaktig søster i Fever?
– Jeg ser på det hele som en veldig gradvis progresjon egentlig. Soulelementene har fått gradvis mer plass i platene mine ettersom jeg har følt meg mer i stand til å formidle det både sangmessig og arrangementsmessig. Og alt smitter over i hverandre, så hvis neste plate viser seg å være en helt nedstrippet ting for bare akustisk gitar og stryk så vil nok soulen være der uansett, bare mer subtilt.
Om jeg har skjønt det rett brukte du en firespors Tandberg-opptaker i prosessen mot nytt album? Det virker som du til en viss grad har skrudd tidsmaskinen 50 år tilbake når det gjelder både metode og resultat? Fortell hva reisen med tidsmaskinen har gjort med deg og musikken din.
– Vel, noen av redskapene er jo jura, men metoden er vel allikevel veldig moderne. Alt spilles inn digitalt til slutt og vi redigerer jo ræven av oss for å få det resultatet vi vil, ingenting er off limits. Vil vi pitche så pitcher vi, vil vi klippe så klipper vi. Alt er lov, men bare det å spille inn en plate som nesten bare er elektrisk gitar, bass og trommer er jo relativt gammeldags. Jeg tror bare det er en slags motreaksjon på alt min sønn spiller av musikk. Jeg digger mye av det, men det blir så clean og uten forstyrrende frekvenser at jeg kan bli helt gal av å høre for mye på det. Jeg cravet litt rot og uryddighet rett og slett.
Du har sagt at Fever kanskje er ditt mest personlige album så langt. På åpningslåten på det nye albumet synger du «I’ll be 45 with nothing to show for/ I’ll be 45 with nowhere to go». Vil du si at tekstene til en viss grad speiler en midtlivskrise?
– Helt sikkert. Jeg føler meg litt midt i livet. Jeg ser tilbake like langt som jeg kan se frem hvis jeg er heldig, tenker jeg.
Helt til slutt: Fortell oss hva som snurrer på platespilleren din for tiden?
– Akkurat nå snurrer en Loretta Lynn-samling. Angel Olsen står klar til å bli puttet på.
Les mer om Thomas Dybdahl på hjemmesiden hans