The Witch Choir medlem Hedda Gray Lægreid, før Rockefeller konsert. Foto: Joanna Olichwer
- Da jeg øvde på å growle i leiligheten, advarte jeg naboene på forhånd, sier Hedda Elizabeth Gray Lægreid.
Hun er medlem i The Witch Choir, et kor som er tilknyttet det feministiske black metal bandet, Witch Club Satan.
Å growle (en vokalteknikk ofte brukt innenfor metal-sjangeren), var noe koret måtte øve på i forkant av å debutere på Rockefeller med Witch Club Satan på Kvinnedagen i år.
- Jeg må kjøre i en halvtime til jobb, sier kormedlem Marion Eilertsen Mossing, som jobber som kommunikasjonsrådgiver på sykehus.
- Da satt jeg hver dag i bilen og brølte mens jeg kjørte på E6. Det var helt rått.
- Witch Club Satan hadde fra start et ønske om å skape en klubb eller bevegelse omkring bandet, sier Hedda, som jobber som tekstforfatter og skuespiller.
Hedda har jobbet tett med Witch Club Satan og koret siden start.
- Min rolle i prosjektet er litt «all over the place».
- Jeg har en fot i både det ene og det andre, og fungerer ofte som en forlenget del av Witch Club Satan når de ikke får tid til å gjøre ting selv, sier hun.
Marion Eilertsen Mossing klar for opptreden med The Witch Choir. Foto: privat
- Alt kan læres
I dag består koret av omtrent 40 medlemmer som bor i eller i nærheten av Oslo, og hvor de aller fleste er kvinner. Både koret og Witch Club Satan understreker at kjønnsfordelingen er helt tilfeldig.
- Alle er velkomne, uansett kjønn. Alle kan være heks, sier Victoria Røising, bassist i Witch Club Satan.
Koret har så langt ikke hatt noen spesielle krav til medlemskap.
- Man må ikke ha en fantastisk sangstemme for å være med. Alt kan jo læres, sier Hedda.
Hun refererer til Witch Club Satan som i ekte punk DIY-stil, lærte å beherske instrumentene sine på kort tid. Til irritasjon for mange i metalmiljøet.
- Det er så gøy at Witch Club bryter med alle denne gatekeepingen rundt metal-sjangeren, sier Marion.
- De viser at det er mulig å lære seg alle disse teknikkene. Det er ikke bare noe man har et naturtalent for. Man må øve og ha disiplin.
- Ja, du må kanskje være litt flink, men talent har ingenting med det her å gjøre egentlig. Det er hardt arbeid og trass som har fått dem dit de er nå, sier Marion om Witch Club Satan.
Forberedelser til Rockefeller konsert! Foto: Joanna Olichwer.
Medvirket i ny musikkvideo
I tillegg til å støtte Witch Club Satan på scenen 8.mars i år, har medlemmer i heksekoret vært med på to av bandets musikkvideoer:
Fresh Blood, Fresh Pussy (regissert av Stian Andersen og nominert til Norwegian Grammys, Berlin Music Video Awards og Stockholm City Film Festival), og You Wildflower.
You Wildflower ble sluppet på sankthansaften (regissert av Witch Club Satan i samarbeid med Jonas Kvernmo Mailand).
De første samtalene rundt innspillingen tok sted kort tid etter Rockefeller konserten. Koret møtte Johanna Holt Kleive, Nikoline Spjelkavik og Victoria Røising fra Witch Club Satan, til et rituale i skogen.
- Seremonien var for å styrke koret, sier et av kormedlemmene, Siv Jørstad.
- Den er basert på en nypaganistisk tradisjon. Vi tok en skål-runde som et fellesoffer for å styrke fellesskapet.
Omtrent 20 medlemmer fra The Witch Choir deltok i innspillingen av You Wildflower, som ble filmet i løpet av to intense dager i skogen i Lørenskog og Oslomarka.
Witch Club Satan har beskrevet videoen som «en stille, men kraftfull bønn i en verden som brenner.»
Les mer om låten og musikkvideoen her.
- Mer enn bare kunst
- Jeg tror vi kjente veldig på fellesskapet denne gangen. Vi visste alle hva vi skulle gjøre og alle passet på hverandre, sier Hedda.
- Dette er ikke bare kunst. Det er noe større, sier Joanna Olichwer, fotograf og kormedlem.
- På settet var det et støttende, søsterlig miljø. Jeg følte jeg var del av noe som betydde noe. Å være del av en gruppe er viktig for meg.
- Den kreative prosessen under filmingen var fantastisk. Blomster, det delikate tvinnet sammen med det blodige, skrik, og en utrolig kvinnelig kraft, utdyper Joanna.
- I tillegg fikk vi pushet litt grenser, og det er jo litt det Witch Club Satan handler om. Å kunne stå i ubehag, men å gjøre det sammen og gjøre det vakkert, sier Marion.
Fotograf Joanna Olichwer er medlem i The Witch Choir. Foto: Paulina Zieba.
- Jeg var veldig nervøs
The Witch Choir har tiltrukket seg en allsidig gruppe mennesker.
- Mange i gruppen har kommentert på hvor raskt de har kjent på fellesskap og trygghet, sier Marion.
Medlemmene er alt fra studenter til psykologer, fysioterapeuter og forskere. Aldersspennet strekker seg fra like over 18 år til midten av 50-årene.
- Jeg var veldig nervøs før jeg skulle på vår første korøvelse, innrømmer Marion.
- Jeg er litt «all over» og er ikke så låst i metal-sjangeren som det man kanskje er som tenåring. Så jeg var veldig spent på hva slags folk jeg kom til å møte.
- Vi er alle så forskjellige og har varierende interesse for svartmetall. Men alle har en felles interesse for kraften i dette prosjektet. Det er det som samler oss, sier Marion.
Forberedelsene til innspillingen av You Wildflower ble gjort i huset til ett av medlemmene, like ved skogen.
- Vi malte oss i heldekkende hvitmaling til innspillingen. Alt i huset hennes ble hvitt! Hun visste ikke hvordan hun skulle få det vekk, sier Marion.
- Så viste det seg at en i gruppen er arkitekt og har kunnskap om slikt.
- Det er så mye forskjellig kompetanse å hente innad i gruppen. Det er veldig spesielt å kunne bli kjent med så mange ulike mennesker i voksen alder.
- Det er en unik mulighet til å minne seg selv på å ikke bare henge med folk som er seg selv lik, sier Hedda.
- Selv om man på papiret er så åpen, så er det fint å bli utfordret av noen som kan ting du ikke kan, eller som mener noe annet enn deg, legger hun til.
The Witch Choir på innspilling av You Wildflower. Foto: Joanna Olichwer.
Øvde på pub
The Witch Choir hadde sin første korøvelse i november i fjor, i kjelleren på Revolver i Oslo. Kun dager før scenedebuten på Rockefeller, fikk koret hatt en slags generalprøve hos Black Box Teater.
- Jeg tror de fleste hadde godt av den kvelden, det var på en måte da vi ble et kor, sier Hedda.
Hun gjenkaller at før Black Box arrangementet, hadde koret hatt øvelser på varierte lokasjoner; på en hyttetur, og stuet sammen på et trangt rom tilhørende en bar.
- Gjestene på puben fikk høre scream, growling og litt nølende korsang, ler hun.
- Black box-eventet fikk nok flere til å forstå at en måtte stole på seg selv og pumpe på. Ikke nøle eller se seg rundt, men teste ut, prøve og feile.
- Jeg tror det var samlende og lærerikt for oss som ferskt heksekor, mener Hedda.
The Witch Choir opptrer på Rockefeller. Foto: Sadan Ekdemir
- Rockefeller er det største og tøffeste
Å stå på scenen på Rockefeller er ingen liten sak selv for en rutinert artist. Av de omtrent 20 kormedlemmene som fremførte på 8. mars, hadde de aller fleste aldri stått på en scene før.
- Rockefeller er det største og tøffeste stedet man kan opptre, i hvert fall i mine øyne med tanke på de artistene jeg liker, sier Marion.
- Med Witch Club Satan var det egentlig ingenting vi kunne gjøre som ville bli feil. Så vi følte oss veldig trygge og råe.
- Det var en voldsom opplevelse, å stå på barrikadene og skrike publikum i fjeset.
- Det kan komme så mye rart ut i et sånt, primalskrik, sier Hedda om growling.
- Det er veldig spennende å få bruke stemmen på den måten. Å kunne oppdage hva som ligger i en stemme, hvor høyt eller mørkt man kan gå, utdyper hun.
- Å kunne slippe de hemningene og finne en stemme som man kanskje ikke visste at man hadde, eller som man har undergravd.
The Witch Choir på innspilling av You Wildflower. Foto: Joanna Olichwer.
- Kvinner har alltid vært grusomme
Både koret og bandet leker stadig med forventninger, normer og uttrykk.
- Noe av det mest befriende med å tre inn i hekserollen, er at jeg får muligheten til å utforske det stygge ved meg selv, sier Hedda.
- Jeg mener ikke bare det å være grim i trynet, men hele spekteret av det stygge som også kvinneligheten rommer, og det som helst skal temmes og stilnes.
- Det er flere som hevder at feminismen har gått for langt, fordi kvinnene plutselig brøler litt for høyt.
- Vi har blitt grusomme. Det er feil. Kvinner har alltid vært grusomme, understreker Hedda.
Siden oppstart har Witch Club Satan opplevd å få reaksjoner fra ubehag til hat grunnet deres oppsiktsvekkende kunst, og deres hig etter å aldri separere musikk fra aktivisme og årvåkenhet.
- De bryter ut av et eller annet som ikke er forventet, sier Hedda.
- Derfor var det utrolig deilig å kunne stå der, omtrent tjue hekser på Rockefeller, og bare spytte folk i trynet med den energien vi skapte. Det brølet vårt er skikkelig stygt og fint på samme tid.
- Det er fint å kunne være med på å skape ubehag. At folk må tenke litt over hvorfor de kjenner på det, legger Marion til.
- Det er en forunderlig ting at det skal kvinner til for å skape ubehag i svartmetall, men her er vi.
The Witch Choir på hyttetur. Foto: Joanna Olichwer.
Kritiske til beundringskulturen
Witch Club Satan mener at black metal i sin kjerne er punk. Dette er ikke bare tomme ord fra bandets side. De utvider prosjektet deres til noe større enn dem selv.
Både gjennom aktivisme og ved å invitere et kor inn i sin omkrets, bryter de med individualismen og kommodifiseringen som preger store deler av musikkulturen.
- Det er kjedelig og ukritisk, sier bandet om det de kaller beundringskulturen.
- Koret har blitt en manifestasjon av det vi har ønsket å oppnå. Vi har ønsket at den veksten vi har hatt som band, at flere skulle kunne kjenne på det, sier gitarist Nikoline Spjelkavik.
- Det vi opplever er både kunstnerisk og personlig frigjøring, og det håper vi at koret føler også.
- Vi gjør hverandre modigere. Det er lettere å gå i bresjene for det vi tror på når vi er mange som står sammen, legger Victoria Røising til.
- Det er et slags gjenkjennelsens sjokk, sier trommis Johanna Holt Kleive om å møte og samarbeide med heksekoret.
- Når du ser noen som har noe med deg å gjøre og du har letet i lang tid. Så er det noe som forandrer seg i det øyeblikket du møter det. Det tror jeg man blir veldig sterk av, utdyper hun.
Hedda leverer et primalskrik på Rockefeller! Foto: Polina Kovalenko.
Et solidarisk heksefellesskap
Witch Club Satan og koret har sammen spist middager, hatt sangsirkler og seremonier.
- Det er ikke mange band som inviterer sine fans helt inn i kjernen av det de gjør, sier Hedda.
- Å i det hele tatt få bli invitert inn i universet deres setter vi stor pris på! De har spurt oss om råd og de gjør det med genuin glede.
Sett fra utsiden er The Witch Choir et kor som komplimenterer og utvider konseptet Witch Club Satan.
Det er et solidarisk heksefellesskap av mennesker som finner håp, samhold og kampvilje hos hverandre. Og som gjennom kunst og performance vekker noe i tilskueren, enten det er avsky, eufori eller viljen til å fortsette å kjempe.
- Å styrke hverandre og styrke bandet, sier Hedda og Marion når spurt hva som er formålet med The Witch Choir.
- Å skape kunst som er ubehagelig men samlende på samme tid.
