Det har vært et nok spesielt år hvor vi nesten ikke har fått gått på konserter eller festivaler, men som i 2020 fortsetter heldigvis våre artister å gi ut massevis av deilig ny musikk!

For 16. året på rad har Muskkknyheter.no sine anmeldere har stemt frem årets beste norske album, og i år finner vi girl in red, Death By Unga Bunga og Wardruna på topp 3!

Her er de femten beste albumene fra 2021:



1. Girl in red – If I Could Make It Go Quiet.


Girl in Red har med «If I Could Make It Go Quiet» gitt ut årets beste norske album i følge våre anmeldere. At hun raker inn priser er ikke vanskelig å forstå, for 22-åringen har laget noe helt unikt i if i could make it go quiet. Det er så drømmende stemning og gode vibber, at det kan spilles hundre ganger uten at man blir lei. Det er utelukkende deilig og positivt, med tekster som ikke går langt unna det hverdagslige, uten for mange klisjeer synger Ulven om livet, mental helse, sex og kjærlighet. Å sette på åpningssporet Serotonin gir en følelse av å være sent til festen. Det er små, søte, men sylskarpe eksplosjoner av dopamin, ispedd en harmoni og en vibe som det er lenge siden jeg har hørt maken til, skrev vår anmelder Anne Birgit Kalvik om årets album. Les anmeldelsen



2. Death by Unga Bunga - Heavy Male Insecurity


Med Heavy Male Insecurity stikker de fingrene i 2021-jorda og tar tempen på samtidens problemer som voksne menn. Det er ikke et lite tema, men tekstlinjene gjennom skiva er like enkle og elegante som gitarsoloene er geniale. Oppskriften DBUB bruker er på ingen måte ny, men hvorfor skal man på død og liv finne opp noe nytt når enkelte ting fungerer så bra? Velprodusert, velskrevet og utmerket gjennomført i alle ender. Ikke alle låtene er like sterke som de aller beste, men ingen av dem fortjener skippeknappen heller. Et album som er med å heve humøret betraktelig. Og som burde være en selvfølge på en hver samling over og under 5 personer, mente Therese C. L. Wangberg da hun anmeldte plata. Les anmeldelsen



3. Wardruna - Kvitravn.


På Kvitravn, det femte albumet til Wardruna, tek Einar Selvik oss med djupare inn i den norrøne verda. Lat att augene dine og drøym deg tilbake til mjødfylte festar i langhus eller til hypnotiske sjamanritualer i djupe skogar.

Selvik imponerer nok ein gong med innlevelse og dedikasjon til musikken. Med instrument som lur, bukkehorn, lyre, taglharpa, fløyte og trommer skaper han saman med resten suggerande og hypnotiske tonar. Albumet er gjennomgåande godt produsert og klarer å skape ei god atmosfære. Det er spesielt tre låtar som eg synes skil seg ut (utan at nokon av dei er heilt der oppe med UruR frå Ragnarok): Kvitravn, Skugge og avslutningssporet Andvevarljod. Anmeldt av Øystein Bagle-Tennebø. Les anmeldelsen



4. Årabrot: Norwegian Gothic


De senere årene har der vært mer og mer snakk i musikkpressen, og blant fans generelt, om at musikkalbumet er et format som er i ferd med å dø ut. I strømmetjenestenes tidsalder med sin shuffling og spillelister, er det utdatert å skulle konstruere eller høre på helhetlige plater, går gjerne tankegangen. Om Årabrots "Norwegian Gothic" ikke alene kan motbevise alle disse forståsegpåerne, viser platen like fullt at det fremdeles finnes håp for albumet som mer enn en samling enkeltlåter.

"Norwegian Gothic" er et meget helhetlig album. Det er en tilgjengelig og melodisk hardrock, som samtidig evner å være kompromissløs. Både musikalsk og tekstlig er det sammenhengende og sterkt. Dette er en plate som bør få selv den mest inngrodde pessimist til å tenke seg om to ganger hva gjelder albumformatets fremtid. Anmeldt av Eirik Skurtveit Kanstad. Les anmeldelsen

5. Stig Brenner - Hvite duer, sort magi


Mot slutten av fjoråret la Stig Brenner aliaset Unge Ferrari på hylla og tok et steg videre. Der forrige album, Unge Ferraris «Midt Imellom Magisk og Manisk» (2018) var som en terapeutisk prosess, hvor han skildret følelsene av å ha det kjipt og pakket det inn i et lekent lydunivers, er Stig Brenner på albumet «Hvite Duer, Sort Magi» på et bedre sted.

På albumet «Hvite Duer, Sort Magi», finner vi låter som «Hull I Foten» med Siyabång, «Miserabel» med Marcus & Martinus og Larsiveli, «Når Alt Ikke Er Nok» med Molly Sandén og «Fri». Han har jobbet med produsenter og låtskrivere som Filip Kollsete, Aksel «Axxe» Carlson, Benjamin Folkvord Pedersen, P2J og Ari PenSmith.

6. Sivert Høyem – Roses of Neurosis


Roses of Neurosis er utgitt på tolvtommer og byr på fem varierte låter av høy kvalitet. I november i fjor fikk vi første forsmak i form av den medrivende singlen Run Away, som er blant de aller beste Høyem har utgitt i sin solokarriere. En stor vokalprestasjon! Roses of Neurosis viser at den store stemmen fra nord er intakt. De fem låtene er forhåpentlig bare en forsmak på et helt album, skrev vår anmelder Jon Vidar Bergan. Les anmeldelsen

7. Ola Kvernberg - Steamdome II: The Hypogean


«Hypegean» er som en dynamisk, moderne pop-symfoni der temaer som i første sporet «Arpy» presenteres og introduseres på en lavmælt og minimalistisk måte for deretter å bygges opp gradvis og omstendig til det til slutt kan virke som om det hele skal kunne eksplodere i et intergalaktisk sammenstøt av planeter, kometer og asteroider. Det er dette som kanskje er noe av sterkeste ved denne utgivelsen - lytteren får tid og plass til å vandre og drømme og glemme alt annet. Nesten som i en film. Musikken varer og varer til den har hypnotisert deg og fører deg hen, som med de lengre verkene «Get Down» og «Devil Worm» som begge varer godt over 10 minutter. Cinematisk og imaginært som Hans Zimmer, psykedelisk og fargerikt som Pink Floyd, kreativt og utforskende som Jaga Jazzist og virtuost og lekent som Andrew Bird. Da kan jo ikke dette bli noe annet enn herlighet. En sann gave til ekte musikkelskere. Anmeldt av Hogne Bø Pettersen. Les anmeldelsen

8. Motorpsycho - Kingdom of Oblivion


Akkurat da du følte at du hadde fått grep om den nylig fullførte trilogien til Motorpsycho så skjer altså dette. Mer musikk!Låtene man hører på Kingdom of Oblivion er preget av et veldig selvsikkert driv. Vi snakker om en selvsikkerhet som utstråler erfaring. Det begynner å bli en stund siden Bent og Snah for alvor begynte å dykke ned i kokebøkene fra 60-og 70-tallet. Etter 10-12-års eksperimentering med syrete psykedeliske melodier og riff, riff, RIFF vet Motorpsycho akkurat hvor de står. Og der står de bredbeint. Med hendene godt plantet på hoftene. Og skjegg ned til støvlene. skrev vår anmelder Jens Christian Midtgarden. Les anmeldelsen

9. Gabrielle - Klipp meg i ti og lim meg sammen


Det er ti år siden Gabrielle tok det norske publikummet med storm med debutalbumet ”Mildt Sagt”. Med sin energiske popmusikk på bergensk, har hun fylt dansegulv, knust hjerter over hele landet. Hennes fjerde album ”Klipp meg i ti og lim meg sammen” ble spilt inn i Oslo, fremdeles i tett samarbeid med den spellemannvinnende produsenten Ole Torjus Hofvind (Cezinando, Emilie Nicolas). Platen kan ses som en fortsettelse av ”SnartGabby”, hvor elementer av sjelfull tidlig 2000-talls R&B er signaturen i melodier og harmonier.

10-årsjubileet stadfester Gabrielles posisjon på den norske pophimmelen. Hun har klart å lage noe som er hennes eget, både musikalsk, visuelt og tekstmessig.

10. Janove – Det Sorte Karneval


– Vi som band har rukket å bli kjent med våre beste sider. Nå kan vi høste frukter av noen års erfaring i studio og på scenen. Vi spiller låtene inn live, og har fokus på sving, timing, dynamikk og luften rundt musikken. Dette er kvaliteter og egenskaper som vanskelig kan utnyttes fult ut før man har gått noen runder sammen, sier Janove.

Det Sorte Karneval» er min mest dynamiske, frie og visuelle plate til nå og jeg håper at når musikken kommer fra et hjerte, så treffer den et hjerte. Og Jeg tror på at det kommer en dag som er lys, avslutter Janove

11. Hilma Nikolaysen - Heritage


Etter to lovprisa rockealbum er no den nedstrippa og så godt som akustiske tredjeplata ute. Det har vorte ei unik og melankolsk plate. den stemma og låtskrivarferdigheita Nikolaisen har, lagar ho musikk som har eit distinkt særpreg, og som nær sagt umiddelbart er gjenkjenneleg. Det er også ein ærlegheit her, og ei nærheit, og det gir også eit eige preg på plata. Takk for denne Hilma, vi gler oss til fortsettelsen! Anmeldt av Torger Havåg.

12. Stian Carstensen - Musical Sanatorium


Multi-instrumentalist og komponist Stian Carstensen er en genierklært musiker og blant annet kjent som ledestjernen for det kritikerroste bandet Farmers Market. Han er mottaker av en rekke priser og har samarbeidet med flere renommerte artister. Stian ble nylig nominert til Nordisk råds musikkpris 2021 basert på albumet "Musical Sanatorium".

Carstensens mål med albumet er å spleise den europeiske kunstmusikken med den eksotiske rytmikken fra Bulgarias folkemusikktradisjoner. Hele veien er det den sterke melodien som fører an, og improvisasjonene på plata et godt stykke fra afro-amerikansk jazz. Albumet er spilt inn over en 5-års periode og er det mest komplekse Carstensen har gjort til nå. Albumet har bidrag fra anerkjente navn som Mike Patton, Ola Kvernberg, Jacob Collier, Todd Terje.

13. Oslo Ess - Pønk, rock og harde kår


Nøyaktig ti år etter første plata Uleste bøker og utgåtte sko får vi altså Pønk, rock og harde kår. Og det er deilige, harde kår. De kanaliserer alt fra Raga til Green Day gjennom gjennom ti spor, men aller mest er de seg sjæl, med snerten og soundet som pleide å fylle konsertarenaer over hele landet før, ja dere vet.

Oslo Ess har alltid balansert på grensa mellom det gladpoppete, rocka og samfunnskritiske skittenpønka, og Pønk, rock og harde kår er ikke noe unntak. For eksempel Norge i dødt, hvitt og grått rekker langefingeren til anmeldere som prøver å låse bandet til en sjanger. Anmeldt av Anne Birgit Kalvik.

14. Erlend Ropstad - Da himmelen brant var alle hunder stille


De tre siste studioalbumene til Ropstad har vært av skyhøy standard, hvor et foreløpig klimaks ble nådd med den forrige utgivelsen Brenn siste brevet. Det var en gjennomført glitrende plate fra Vennesla-mannen, som nå altså er ute med nytt album. Et album Erlend Ropstad sier er en naturlig forlengelse av Brenn siste brevet.

Ropstad har virkelig nådd målet sitt om å gi norske rocktekster og rockmusikk en statusheving. Det har han for øvrig gjort over flere år og over flere album, med Da himmelen brant var alle hunder stille bare befester han sin posisjon. Bunnsolid. Anmeldt av Ådne Evjen.

15. Murder Maids - Knives Out


Det er ikkje ofte det dukkar opp nye band som imponerar slik som Murder Maids har gjort. Så enkelt er det. Ofte er det lovande takter, og ting som er interressante, ved nye band, men her er det mykje meir. Her er framtida til norsk punk. Eg er sikker på at dette bandet også berre har vist litt av det potensialet dei har i seg, men denne plata vil truleg stå som ein liten klassikar i seg sjølv, sjølv om bandet kjem med andre, gode album i framtida. I mi bok er det i alle fall ei historisk god norsk rockeplate! Anmeldt av Torger Havåg.

Tidligere vinnere:


2006: 120 Days - 120 Days
2007: Superfamily - Warszawa
2008: Lukestar - Lake Toba
2009: John Olav Nilsen & Gjengen - For Sant Til Å Være Godt
2010: Kvelertak – Kvelertak
2011: Ane Brun - It All Starts With One
2012: Susanne Sundfør - The Silicone Veil
2013: Kvelertak - Meir
2014: Highasakite - Silent Treatment
2015: Susanne Sundfør - Ten Love Songs
2016: Aurora - All My Demons Greeting Me As Friends
2017: Susanne Sundfør - Music For People In Trouble
2018: Death by Unga Bunga - So far so good so cool
2019: Erlend Ropstad - Brenn Siste Brevet
2020: The Good The Bad and The Zugly - Algorithm & Blues

Disse har stemt i år:


Alyssa Nilsen
Øystein Bagle-Tennebø
Robin Olsen
Olivar Grandø
Mona Johannessen
Lars-Ove Håhjem
Henrik Årby
Hogne Bø Pettersen
Charlotte Sissener
Torger Havåg
Anne-Marie Forker
Eirik Skurtveit Kanstad
Ingeborg Stavsøien