At verden har måttet vente over 30 år på en ny skive fra Graham Parker & The Rumour, har jeg levd godt med. Soloartisten Graham Parker har tross alt velsignet verden med album som Mona Lisa’s Sister, Struck By Lightning og Don’t Call Columbus.
Når det er sagt er det ingen tvil om at gjenforeningen har fått det beste ut av den gamle gjengen. Attpåklatten Three Chords Good er nemlig fylt av store mengder overskudd og lekent samspill. Det er selvfølgelig et enormt pluss at Graham og gjengen beveger seg i mye av det samme landskapet som tidligere, selv om den unge krølltoppen med den intense og tidvis hese stemmen, har måttet vike plass for en mer tilbakelent og sofistikert herremann.
At åpningslåta Snake Oil Capitol Of The World henter inspirasjon fra låter som Howlin’ Wind og Don't Ask Me Questions fra debutskiva er rett og slett helmaks. Det gjør heller ingen ting at ”Three Chords Good” høres ut som en herlig miks av Howlin’ Wind, Squeezing Out Sparks, Mona Lisa’s Sister og Struck By Lightning.
Det er definitivt en av årets gladmeldinger at gamlegutta fortsatt makter å lage melodiøs rock’n’soul som henter impulser fra Motown, Bob Dylan, Van Morrison og Bob Marley. Vel vitende om at musikkhistorien er full av triste og meningsløse gjenforeninger er det deilig å konstatere at låter som Long Emotional Ride, Stop Cryin’ About It, She Rocks Me, Arlington’s Busy, Coathangers og The Last Bookstore In Town fyller min tilværelse med så mye mening at jeg nesten blir skremt.
De verste hissigproppene i platesamlinga vil garantert skrike unevnelige ord etter meg når jeg i romjula for n’te gang rusler opp med Three Chords Good under armen. Og for å skru dem opp litt ekstra ser jeg ikke bort ifra at noen gamle Graham Parker & The Rumour-klassikere slår følge opp trappa til det gullbelagte stereoanlegget hinsides regnbuen.
