Den sveiende indiepopen innebærer et tungt elektronisk element, hvor Mcphuns vokal til tider ekkofiserers, vrenges og filtreres gjennom flere lag for å passe inn i lydbildet. Den er beskjeden men samtidig fremtredende nok til å åle seg mellom den kompliserte lydatmosfæren. Låtutvalget byr på en raske hooks, catchy rytmer og tung synth som danner en undertone av eufori. Den fortsetter med In Real Life som byr på radiovennlig pianosynth og fremstår fort som albumets beste. Mchpun referer til hjembyen, Auckland, når han forklarer albumnavnet Christopher. Christopher er en idè, en metafor på en rar, nervøs, hormonell tulling som man ofte var når man var ung og naiv.
En tung dunkel bass driver Rush og modererer det ellers drømmende og ambiente inntrykket du har hittil. Rush seiler inn med en stabil selvsikker rytme som en av favorittene på albumet. Men det stopper ikke der; med de house-aktige Jump In og Futon Fortress og synthorgasmen du får i Starlight, sitter du igjen med en følelse av begestring. Ruby Suns har uten tvil blitt styrket av produsenthjelpen til mannen bak Beach House og Grizzly beer som RS sound slekter sterkt til. Albumet er morsomt i dens mangfoldighet, catchy og til tider både mørk og lys i sin optimisme.
Ryan Mcphun og rubinsønnene hans gjester forøvrig Norge i Bergen, Oslo og Trondheim nå på nyåret. Anbefales på det sterkeste, gitt at de overfører platesounden til scenen.
