Jeg hadde store forventninger til dette albumet. Jeg sier ikke at jeg er skuffet. Overrasket er vel ordet. Sliter med litt ambivalens angående denne platen for øyeblikket. Derfor satser jeg på at mitt skrevne ord vil oppklare mitt forhold til Happy Hollow.

Cursive sitt forrige album, om vi ser bort ifra kompilasjonen tidligere i år, var ei temaplate som denne. Den handlet om kjærlighet som gikk galt, denne handler på ingen måte om det. Det er vel kanskje der forventningene mine ligger, jeg forventet lek med ord i tekster om dårlig kjærlighet og en stemme som holder på å sprekke av frustrasjon. Hva møter mine ører når Happy Hollow settes i spilleren? Tekster om religion, religionsutøvelse, trangsynthet med mer. På dette området er ikke Kasher en så dyktig tekstskriver som ellers, han leker ikke med ordene, historiene og metaforene som han gjorde i for eksempel The Ugly Organ. Likevel mener jeg han greier det fint, for han unngår å bli pretensiøs i tekstene. Det virker som om han har skjønt sine egne begrensninger og holder det hele på et nivå han fikser fint. I tillegg er jo albumtittelen mat for en enhver kritiker av pietisme.

Det som etter hvert gjør meg glad i plata er melodiene. Cursive leker litt mer enn før. Eksempelvis har de fått blåsere, noe som gjør at ska referansen er nødt til å komme. Det er mange eksempler på at blåsere ødelegger musikk, men her sitter det som en pinne i kumøkk. Låtene fenger rett og slett. Jeg har tatt meg selv i å danse ute i offentligheten den siste uka mens Happy Hollow har dundret i ørene mine. Om det ikke er et pent syn, er det nå et slags kompliment.

Plata avslutter hele ballet med en dramaturgisk godbit. Sistesporet Hymns for the Heathen samler trådene fra låtene vi har hørt før, og oppsummerer alt på en elegant måte.

I am a chapel, this is the prayer book, these are the parables. God forgive us, this is our business: absolving sin of all these heathens

Når Kasher skriker disse ordene på sistesporet føler jeg alle bitene faller på plass, og jeg forstår igjen at Cursive har gjort meg fornøyd. Jeg liker religionskritiske Cursive.

Etter at overraskelsen jeg hadde i begynnelsen av lytteprosessen har lagt seg er jeg fornøyd, og konkluderer med at det er den beste, om riktignok den eneste, konseptplaten jeg har hørt så langt i år.

7/10