Først, en liten personlig innrømmelse. Jeg er litt svak for old school diskomusikk. Ikke, vel å merke, Earth, Wind and Fire-aktig døll diskopop eller annet sent 80-talls dansegulvfyll, men skikkelig funky, gammel disco fra slutten 70-tallet. Det er ikke uten grunn at dette var begynnelsen på storhetstiden til italienske DJer og produsentstorheter som Claudio Simonetti, Giancarlo Meo og sist, men langt fra minst, Giorgio Moroder.

Italiensk disco har hatt litt av et comeback i det siste. Hot Chip-crewet er fans, og særlig Moroder er heftig samplet av alle og enhver. Derfor er det særdeles tidsriktig at plateselskapet Strut har samlet hva de mener er det beste av “Italo Disco” på en utrolig morsom plate, Essential Italo Disco Classics 1977-1985.

Diskomusikk kan være litt lettvint til tider, men italiensk disko har kvaliteter som hever denne plate et par hakk over the Best of Donna Summer. Glammy, funky, overprodusert og svulmende, men det skal vanskelig gjøres å ikke ha lyst til å bevege hoftene til dette.

Hvor fransk elektro kan være mørk og skitten, er Italo disco solskinnsfylt, ukomplisert og gledespredende, og så og si alle sangene på Essential Italo Disco Classics 1977-1985, komponert av folk som Easy Going (aka Giancarlo Meo), Valentine og Tullio De Piscopo, hadde glidd glatt inn i en Tarantino-film. Number One Ensembes Wojtyla Disco Dance, og Rainbow Teams Dreaming stikker seg ut i en lang rekke diskoperler, men skiven gjør seg best som en helstøpt hyllest til tiden med sleng og tettsittende skjorter.

For all del, dette er ikke kompliserte saker, og tidvis nesten kitsch, men moro er det lell.

8/10