Kaospilot - Shadows
Teknisk bra, låtmessig...ok
Norske Kaospilot har holdt det gående i en årrekke. Flerfoldige turnèer rundt i verden har resultert i mange fans ikke bare innenfor våre landegrenser. ”Shadows” som nå er ute blei spilt inn i 2005, med låter helt tilbake til 2001. I 2009 gis den endelig ut på det passende selskapet Fysisk Format.
Kaospilot spiller Hardcore utenfor de tradisjonelle rammene. Sammen med J.R Ewing var de med å sette Norge på kartet når det kom til nyskapende hardcore/prog. Gitarene er bråkete uten for mye fuzz, vokalen veksler fra snakking til skriking og taktene er som oftest synkoperte eller ujevne, (les 7/8-deler osv). Dette gir en spesiell følelse av både kaos og kontroll på samme tid. Ikke no p4-materiale med andre ord. Aggressiviteten/paranoiaen er gjennomsyrende selv på de rolige partiene. Et parti tillates sjelden mer enn 6 sekunder i rampelyset før det brutalt blåses bort av noe nytt.
Teknisk sett er dette veldig bra utført, men selv i denne sjangeren gjelder de samme basic reglene som ellers; man må ha feite låter. Og tidvis låter det både inspirerende og stemningsfullt. Særlig den noe annerledes ”Ad Infitum” drar seg seigt og digg av gårde med en dommedagsfeeling på slep. En del andre partier funker også bra, men låtene går stort sett for mye i hverandre. Det blir mye utblåsning uten at det går noe sted. Variasjonene blir for små.
For deg som digger Converge, Hot Cross osv er det absolutt noe å sjekke ut. ”Shadows” føyer seg fint inn i Fysisk Formats få utgivelser, men desverre ikke den beste. Etter presseskrivet tolker jeg det dit at gutta har lagt bandet på hylla. Synd, for det er stilige ting å spore, ingen tvil om det.
6/10
My kosepilot-space
Kaospilot spiller Hardcore utenfor de tradisjonelle rammene. Sammen med J.R Ewing var de med å sette Norge på kartet når det kom til nyskapende hardcore/prog. Gitarene er bråkete uten for mye fuzz, vokalen veksler fra snakking til skriking og taktene er som oftest synkoperte eller ujevne, (les 7/8-deler osv). Dette gir en spesiell følelse av både kaos og kontroll på samme tid. Ikke no p4-materiale med andre ord. Aggressiviteten/paranoiaen er gjennomsyrende selv på de rolige partiene. Et parti tillates sjelden mer enn 6 sekunder i rampelyset før det brutalt blåses bort av noe nytt.
Teknisk sett er dette veldig bra utført, men selv i denne sjangeren gjelder de samme basic reglene som ellers; man må ha feite låter. Og tidvis låter det både inspirerende og stemningsfullt. Særlig den noe annerledes ”Ad Infitum” drar seg seigt og digg av gårde med en dommedagsfeeling på slep. En del andre partier funker også bra, men låtene går stort sett for mye i hverandre. Det blir mye utblåsning uten at det går noe sted. Variasjonene blir for små.
For deg som digger Converge, Hot Cross osv er det absolutt noe å sjekke ut. ”Shadows” føyer seg fint inn i Fysisk Formats få utgivelser, men desverre ikke den beste. Etter presseskrivet tolker jeg det dit at gutta har lagt bandet på hylla. Synd, for det er stilige ting å spore, ingen tvil om det.
6/10
My kosepilot-space
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>