Desverre har ikke Anvil fått den kreditt de burde oppover årene og selv om kvaliteten på (nesten) hele katalogen deres er relativt høy, så har Anvil av obskure årsaker saktet akterut og var inntil dokumentaren "The Story of Anvil! (2008) et relativt ukjent navn i havet at band.
Dokumentaren tar for seg på et humoristisk vis hva som skjedde med bandet ifra den lyse starten til den grå hverdagen og kan anbefales på det sterkeste!
Dokumentaren gav også nytt liv til Anvil som navn og de har siden da fått mer oppmerksomhet av både unge og eldre sjangerentusiaster.
"Juggernaut of Justice" er bandets første slipp etter dokumentaren og skiva er som tidligere Anvil-slipp en god heavy metal skive med flere sjangerdefinerende trekk.
Vokalen til Lips er like god som for 30 år siden og tekstene han lirer av seg passer perfekt til musikken. Miksen er klar og både gitar og trommer kommer godt frem i lydbildet.
Anvil har alltid fremstått som melodiøse og de har fortsatt evnen til å skrive stadiumklassikere med "singalongs" og alt som der tilhører(tittelsporet er beviset på dette).
Gitaren ruller lekende lett på versa og holder trommene i sjakk så det ikke blir heseblesende, mens refrengpartiene legger lista noe høyere og det rockes kanskje noe i overkant slitsomt på et par partier.
Låtene er godt varierte og det føles aldri monotont eller ensformig i løpet av de 12 spora som presenteres.
Paranormal har en svak duft av doom over seg og står i kontrast til eks powersporet When All Hells Breaks Loose, som er skivas høydepunkt.
New Orleans Voodoo henger ikke langt etter og selv om temaet er noe cheesy, har låta er herlig åpning og et refreng som sitter på første lytt.
Trommeåpningen pà instrumentale Swamp Thing med påfølgende trompet gjør det hele unikt og selv om noen riff kanskje føles noe "brukt før", får bare la gå.
Har du aldri sjekka ut Anvil, føles det riktig å gjøre det nå.
Anvil på MySpace
