Med siste studioslipp tilbake i 2006 ("Alone") var det både spennnede og noe skuffende at neste slipp skulle bli en reutgivelse av tidligere demo'er (primært "Justice for All") istedet for nytt materiale. Jeg hadde ikke hørt "Justice" demoen tidligere men vet at kun to-tre av låtene har havnet på senere Solitude Aeturnus skiver, da i noe omskrevet format. Det er vel kanskje en grunn til at ikke flere spor har blitt brukt senere og det blir det største ankerpunktet for aktuelle "In Times of Solitude". Låtene føles alt for lette og de mangler den sære doom feelingen bandet er kjent for i ettertid av demo perioden sin. At lydkvaliteten er så der varierende får bare gå, problemet blir innholdet. Demo'en har veldig god produksjon mens live og rehersal spora ble det fort en kjapp skip over på 3 runde.
Mirror of Sorrow sporet (som ble noe forandret til debut'en) er en sterk låt som helt klart fortjener tommel opp. It Came Upon One Night er også en kraftig doom låt med høyt driv på flere partier før den klassiske seige riffinga setter inn og setter sin signatur på en undervurdert låt. Into Battle er en annen låt som må nevnes for sitt driv og innlevelse. Den er nok noe ulikt hva SA ellers pøser ut men uten tvil en låt med doom feeling.
Solitude Aeturnus har en massiv back-katalog å vise til men "In Time of Solitude" føles noe unødvendig og helt klart kun for eksisterende kjennere av de til tidvis geniale amerikanerene.
Solitude Aeturnus på MySpace
