Exhumed - All Guts, No Glory
Ventetiden er over, etter 8 år er endelig Exhumed tilbake.
San Jose baserte Exhumed med Matt Harvey i spissen har spredt edder og galle med sin gore/deathgrind i gode 20 år nå.
Med sjangerdefinerende "Gore Metal" (98) og "Slaughtercult" (2000) i sekken har Exhumed parkert seg godt inn blandt navna som ofte nevnes når dødsmetal skal diskuteres.
Aktuelle "All Guts, No Glory" er siste tilskudd til samlinga og denne gangen har Harvey med seg en helt ny bande av musikanter. Det er nok noe av grunnen til at Exhumed høres noe rekonfigurert og "moderne" ut.
De kjente trademarkene som intens men god catchy riffing samt Harvey's vokal er fortsatt på plass men det hele er blitt noe mer melodiøst og en smule mer ren deathmetal.
Det grindes hardt på flere partier ala tidlig Carcass men er det lov å si at man også hører litt Swe-death influenser? En annen ting som slår meg etter første gjennomhøring er de melodiøse solo partiene. De sitter bra men føles noen steder noe unødvendig da de bryter litt med resten av låta's struktur.
Låtene har god variasjon både med struktur og intensitet (som selvfølgelig er tilnærmet max hele veien) men et par spor føles som rene "fillers" som eks As Hammer to Anvil.
"All Guts, No Glory" har en klar og god produksjon men det er (heldigvis) langt ifra glatt polert med klar klang på hvert hjørne.
Exhumed er tilbake på kartet med "All Guts, No Glory" og det som varmer mest er at etter et par runder på øre blir den bare bedre og bedre. Denne vil garantert få mer spilletid fremover.
Releasedate: 05.07.2011
Exhumed på MySpace.
Med sjangerdefinerende "Gore Metal" (98) og "Slaughtercult" (2000) i sekken har Exhumed parkert seg godt inn blandt navna som ofte nevnes når dødsmetal skal diskuteres.
Aktuelle "All Guts, No Glory" er siste tilskudd til samlinga og denne gangen har Harvey med seg en helt ny bande av musikanter. Det er nok noe av grunnen til at Exhumed høres noe rekonfigurert og "moderne" ut.
De kjente trademarkene som intens men god catchy riffing samt Harvey's vokal er fortsatt på plass men det hele er blitt noe mer melodiøst og en smule mer ren deathmetal.
Det grindes hardt på flere partier ala tidlig Carcass men er det lov å si at man også hører litt Swe-death influenser? En annen ting som slår meg etter første gjennomhøring er de melodiøse solo partiene. De sitter bra men føles noen steder noe unødvendig da de bryter litt med resten av låta's struktur.
Låtene har god variasjon både med struktur og intensitet (som selvfølgelig er tilnærmet max hele veien) men et par spor føles som rene "fillers" som eks As Hammer to Anvil.
"All Guts, No Glory" har en klar og god produksjon men det er (heldigvis) langt ifra glatt polert med klar klang på hvert hjørne.
Exhumed er tilbake på kartet med "All Guts, No Glory" og det som varmer mest er at etter et par runder på øre blir den bare bedre og bedre. Denne vil garantert få mer spilletid fremover.
Releasedate: 05.07.2011
Exhumed på MySpace.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>