Låtene er gjennomtenkt både på variasjon og kreativitet, men det må være lov å si at dette har vi hørt før. Det betyr ikke at det ikke er lyttervennlig og gromt av den grunn. Miksen er mørk og går som hånd i hanske med vokalen til mannen som kaller seg A.Devilpig. Akkurat langt nok nede i kakeboksen til at de ordene kan tydes uten å ha tekstene i hånda. Etter en noe intetsigende keyboardbasert intro drar låta Succubus Dormitory igang og kakespaden legges flat derifra og ut i gode 40 minutter. Lydbildet er massivt at gutta kan traktere instrumentene sine er det ingen tvil om. Det er bare det at man har hørt det før. Det er derfor vanskelig å bedømme en plate utifra dette. Veldig vanskelig faktisk. Hadde dette vært en klassiker hadde den blitt sluppet på tidlig 90-tallet eller skal man ikke ta i betraktning at det finnes 15 på dusinet av tilsvarende band som alle leverer godsakene på høyde med Necrovorous? Jeg velger å vurdere skiva som en i havet av tilsvarende band og da får den godkjent på alle punkter, bortsett ifra et, du har nok hørt det før og det må jo telle for noe.
Necrovorous på MySpace.com
