Det som gjør Member of Immortal Damnation til en go`bit er at disse gutta var forut sin tid når det gjaldt struktur og arrangementer. De sparer ikke på melodi og temposkifter og har en obskur vokal som passer perfekt til det dype lydbildet. Låtene hamrer avgårde i (nå) kjent stil men for 20 år siden så var dette ganske unikt og noe helt annerledes enn hva som ble servert ifra Florida og Stockholm. Den unike strukturen på låtene gjør at man aldri føler seg sikker på låtene. Etter flere avspillinger er det fortsatt partier som dukker opp og spriter opp inntrykket. At lyden nå er klarere enn for 20 år siden gjør også at helhetsinntrykket gjør seg bedre og Purtenances bredde får sin kudos. Skiva har selvfølgelig punkter som kunne vært bedre som at det blir noe repetivt mot slutten av låtene samt at skinnpiskinga er noe enkel og istedet for å dra låtene fremover så blir den heller bare en takt å følge.
Uansett, Member of Immortal Damnation er et herlig stykke death metal historie som fortjener å få den oppmerksomheten den ikke fikk for 20 år siden.
