Komponisten Evan Abeele og fotografen Denise Nouvion skapte Memoryhouse som et kunsternisk prosjekt som kombinerte visuelle effekteter med Abeeles musikalske komposisjoner; å ikke låse seg innenfor kun de musikalske eller visuelle begrensingene, men en slags syntese mellom dem. Noe albumtittelen gir uttrykk for.
The Slideshow Effect fortsetter der The Years slapp. Det musikalske uttrykket er det samme; ambiente, lette og forsiktige beats med beskjedent gitarspill som skaper en avslappende atmosfære. Til tider dras tempoet opp, som på The Kids Were Wrong, og Heirloom og det fungerer særdeles bra. Sistnevnte er den låten hvor Abeeles melodiske og vandrende gitarspill, kommer tydeligst frem, men bautaen i musikken er uten tvil Nouvions stemme; en ren, behagelig opplevelse som gir musikken sjel og ærlighet.
Derimot er det lite som gir meg følelsen av å ha kommet over noe særdeles bra. Helhetsinntrykket er at sangene flyter inn i hverandre og dermed anonymiseres på et vis. De glimter til når konseptet fungerer på sitt beste, men albumet som helhet er rett og slett for kjedelig – for kunstnerisk. Låtene egner seg best som gode hverdagslåter på lange bussturer, matlagingsmusikk, eller annen undring over tilværelsen.
