Å plassere bandet sjangermessig kan være en utfordring; men blues, swingrock, rockabilly, pop eller amerikansk vestkyst-punkrock er noen av merkelappene som sammen danner det som bandet selv omtaler som punk`n`roll. En passende beskrivelse. For her er det et konstant driv, trøkk, fart og energi kontinuerlig kombinert med fengende refrenger, gitar riff ala The Strokes og Eagles of Death Metal, og en vokal som tradisjonelt ikke passer inn i en slik sjanger. Vokalist Joakim Slettebak Wangen minner meg straks om Against me!`s Tom Gabel, og passer, etter et par gjennomlyttinger, utmerket inn i lydbildet. Men for meg, er parallellene sterkest til ringrevene i Backstreet Girls.
Men dæven for en kraftpakke av et album Peevish leverer! Låtene, særlig Devil You Know, All Eyes On Me og Smoke The Filter, er raske og beinharde, og minner umiddelbart om soundtracket til en motivational montage fra en eller annen feelgood film. Men det er låta Um Kamel som virkelig får deg å lette på tærne; ei skikkelig godlåt, som desidert er en av de beste norske utgivelsene i 2012 (selv om den er tidligere utgitt som singel). Albumet rocker fra start til slutt, i drøye 25 minutter, og avsluttes med Whiplash i like høyt tempo som det hele begynte.
Um Kamel
Se opp; farlig enkel rock`n`roll, som okkuperer ørene dine og etterlater deg omtrent andpusten etter en gjennomlytting! Musikk i sin reneste form av dyktige og erfaringsrike karer som har tatt et skritt tilbake og omtrent perfeksjonert en tapt sjanger. Det er virkelig ikke mer å si.
