Denne gangen dro de til Frankrike og spilte inn albumet på 17 dager. Før slippet sa pop-rockerne at dette skulle bli ”et album der bare de beste melodiene kom med”. Det har de til dels lyktes med.
Jag är inte rädd för mörkret kan ses som motstykket til forrige album, En plats i solen, og ligger tettere opp til 2009-utgivelsen Röd i lydbildet. Nå er fokuset igjen på mørket og angsten, det på grensen til sutrete, fra vokalist og låtskriver Joakim Berg.
Teksten på avslutningssporet "Hänsyn" er en kjærlighetserklæring så god som noen, så får det heller være at låta totalt sett er av det svakere på plata. Ruta 1 flyter bra mellom det deppende og det pompøse, hvor Berg presist beskriver lengsler og uoppfylte drømmer.
‹‹Tiden går så fort/ varje dag är likadan/ man drömmer om att fly/ att lyftas till ett högre plan/ och så flyttar man till storstan/ kanske gifter man sig, skaffar barn/ och så flyttar man tillbaka/plötsligt är man tillbaka››.
Jag är inte rädd för mörkret er kanskje ikke et nødvendig album, til det er albumet for likt tidligere utgivelser, men et overskuddsalbum som viser et Kent trygge på egne valg og evner.
Drivende gode låter som singelen 999, Beredd på allt og kanskje det sterkeste sporet på plata, Petroleum, er Kent akkurat slik vi kjenner dem best. Denne gangen spiller Kent mer på tydelige melodier, nærmere slik de fremsto tidlig i sin karriere, og mindre på elektroniske avstikkere de kanskje ikke helt traff med tidligere.
Det er noe forløsende med hele skiva, selv om den dundrer av gårde uten noe særlig pusterom. Stadionrocken lar seg ikke stoppe, og Kent befester sin posisjon som det største rockebandet i Norden. Det er en kunst i seg selv å bruke omtrent samme oppskriften igjen og igjen, og likevel holde seg relevante.
Småkjedelige, masete låter som Isis & Bast og Låt dom komma er forglemmelige øyeblikk på en skive som likevel overrasker positivt.
Sett under ett er dette et bra album som føyer seg pent inn i rekken av solide utgivelser fra Kent. For dere som ikke tidligere har likt Kent noe særlig; det er nok ikke håp denne gangen heller, for dette er klassisk Kent.
PS. Kent spiller på Rockefeller i morgen kveld.
Kents offisielle hjemmeside.
