Av og til kommer det ut noe helt ut av det blå som pirrer nysgjerrigheten litt ekstra. Ved første møte kan det kanskje virke litt rart, som at man ikke får helt grepet om hva man skal synes, men så trekkes man tilbake til det, igjen og igjen. Før man plutselig skjønner. Og da treffer det gjerne skikkelig hardt.

Det nye albumet til Water From Your Eyes er en slik sak.

Dette bandet hadde jeg tidligere denne uka aldri hørt om, men tilfeldigheter skulle ha det til at jeg oppdaget denne musikken likevel.

It's A Beautiful Place er et album som det er vanskelig å plassere i en bestemt sjanger. Aller nærmest kommer nok den smått diffuse kategoriseringen "alternativ rock", men her er det innslag av shoegaze, psykedelisk rock og midwest emo.

Albumet er en kort affære, med sine 30 minutters spilletid, men det er så mye som skjer i løpet av denne halvtimen at det er en fordel at det ikke er lengre. Vi introduseres med «One Small Step», som er et av flere mellomspill, før «Life Signs» blir den første ordentlige låta. Lek med taktarter, eksplosiv gitarlyd, en relativt tørr bass, spoken word-vokal og et drømmeaktig refreng er noe av det som preger låta.

Nøyaktig hva som gjør dette albumet så utrolig bra er vanskelig å sette fingeren på, men det er særlig hvordan bandet tilføyer nye, forfriskende elementer utover i låtene som imponerer. Den avventende hjernen min lar seg rive med og blir vunnet over gang på gang.

Nevnte «Life Signs» eksploderer i et gitarsoloparti og støy, med et nytt vokalparti over. «Nights in Armor» tilføyer claps, vokalsamples og ustemt gitar i nydelig samspill. Mens «Born 2» kaster seg i ansiktet ditt med bråkete rockegitarer og supercatchy synth midtveis.

Disse tre låtene utgjør i det hele en kanonsterk åpning for albumet, men det er med de to låtene «Spaceship» og «Playing Classics» at vi når de absolutte høydene.

«Spaceship» gjør uttallige krumspring i løpet av sine nesten fem minutter, med baklengs-trommer, hopping mellom tonearter og tempo, og ekstraordinært gitarspill. Jeg tok meg selv i å måpe i ren begeistring der jeg vandret gatelangs med headsettet på ørene. Det er sjelden jeg hører noe som uanstrengt engasjerer så mye.



«Spaceship» følges opp av «Playing Classics». Albumets mesterverk. Det er dansbart med et repetitivt pianohook og en drivende bass som ligger under det hele. "Practice shake it, you're free" gjentas gjennom låta og når denne sangen har fått tre til fire gjennomlyttinger er det umulig å ikke bevege hodet i takt med musikken.

Vi får et nytt mellomspill før den siste ordentlige låta, «Blood on the Dollar». Igjen klarer bandet å imponere med gitarspill midtveis som løfter låta til nye høyder.

Med «For Mankind» på i underkant av et minutt avsluttes albumet. Noen vil kanskje synes det er et merkelig trekk å runde av med et mellomspill, men effekten det har på meg er at jeg får lyst å sette på albumet fra start igjen.

Water From Your Eyes har på en mesterlig måte klart å gjøre "vanskelig" musikk utrolig catchy. Dette kom helt overraskende på meg og kommer til å bli stående igjen som en av de aller beste utgivelsene i 2025. Her er det bare å sette av tid og velge sin aller beste lydkilde, for i dette lydbildet finnes det så mange detaljer at man gjerne kan høre It's a Beautiful Place 20 ganger på en uke uten å gå lei.

Uten å vite særlig mye om bandet per nå så får dette albumet toppscore. Jeg gleder meg til å dykke lengre inn i katalogen deres - og er absolutt ikke ferdig med deres nyeste album heller.