Gold Celeste - som i vår var Angelica´s Elegy - slapp sitt «debut»-album 11. september. Det norske psychpop bandet får en ny start, og starter opp med The Glow.

Albumets sound er som tittelen sier: det gløder. Det hele starter med "Can of Worms", en nydelig intro og låt med klangfylte vokaler og vakre akkorder. Sounden er noe lignende Tame Impala, som også har denne utenomjordiske, nydelige sounden. Lydrommet er stort og drømmende.

Synth og klangflater blir hyppig brukt i The Glow, og det er lagt mye vekt på melodiene som kommer i form av myke vokaler. I den sjarmerende låten "But a Poem" kan man bare meske seg i dette, til tross for at den er kort. Lignende er den rolige låten "Grand New Spin". De søte og såre akkordene som blir brukt kan smelte hjerter.

Gold Celeste er tydelig inspirert av en hel rekke sjangre. En kan høre jazzbeats i "The Dreamers", tydelig lo-fi indie sound i "Open Your Eyes" og hip-hop beats i instrumentallåtene "On The Brink" og "Pastures". Listen er lang, og man kan jo drømme seg både frem og tilbake i tid. Denne typen «back in time-fusion» er blitt mer og mer populær blant band og artister. Det gjør musikken tilgjengelig for et større publikum. Et album man kan både digge og gråte til, hvorfor ikke?