I Am Robot and Proud
Light and Waves
Søtt, digitalt og litt kjedelig fra I Am Robot and Proud.
Shaw-Han Liem, bedre kjent som I Am Robot And Proud, er en indie-elektronisk artist fra Canada. Ved siden av solokarrieren, er han spilldesigner. Han har blant annet komponert musikk for PlayStation, og var med på utviklingen av deres spill Sound Shapes. Da er det altså ikke overraskende at musikken han utgir som soloartist kan gi tilbakeblikk til da de fleste brukte tiden på Gameboyen sin eller andre konsoller.
Det som kjennetegner spillmusikk er at det er mye repetisjoner av mønstre. Disse mønstrene er gjerne simple, og hvis man kun skal lytte til musikken, uten et spill ved siden av, kan det bli ganske kjedelig. Dette albumet er ikke et unntak. Det er veldig søtt, men kjedelig i lengden.
Albumet lener seg også litt i mot "ambient" musikk, fordi det er lite som skjer melodisk. I gjengjeld er det nesten konstant mye i lydbildet. Dette hører man for eksempel i låten "Light and Waves". Det er endeløse akkorder og lite melodi, men lydbildet er veldig opptatt med fascinerende lyder. Låten har også "breaks" som separeres det lille melodiske og det rytmiske. Det gjør låten mer variert.
Det varierer hva som står frem i lydbildet på låtene. Man kan finne mange komplekse og "trippy" rytmer i albumet. I låten "Pecah Tracks" kommer dette frem, da rytmen er fremhevet og det melodiske ligger langt bak i lydbildet. I låten "Colours with No Name" er det en simplere rytme og mer variasjon i akkordene og i den melodiske delen. Man kan finne enten eller, eller begge deler blant låtene.
I den forstand av at det er mye variasjon av hva som skjer i låtene, er det rart å si at albumet er kjedelig. Men det er enklere å høre låtene individuelt, enn albumet i sin helhet, da det kan bli litt langtekkelig på grunn av mangel av melodilinjer og at musikken ikke leder mot noe slik som i vanlig pop-musikk. Det er forståelig, siden I Am Robot and Proud i hovedsak lager spillmusikk, men han kunne ha gjort mer ut av musikken som soloartist.
Det som kjennetegner spillmusikk er at det er mye repetisjoner av mønstre. Disse mønstrene er gjerne simple, og hvis man kun skal lytte til musikken, uten et spill ved siden av, kan det bli ganske kjedelig. Dette albumet er ikke et unntak. Det er veldig søtt, men kjedelig i lengden.
Albumet lener seg også litt i mot "ambient" musikk, fordi det er lite som skjer melodisk. I gjengjeld er det nesten konstant mye i lydbildet. Dette hører man for eksempel i låten "Light and Waves". Det er endeløse akkorder og lite melodi, men lydbildet er veldig opptatt med fascinerende lyder. Låten har også "breaks" som separeres det lille melodiske og det rytmiske. Det gjør låten mer variert.
Det varierer hva som står frem i lydbildet på låtene. Man kan finne mange komplekse og "trippy" rytmer i albumet. I låten "Pecah Tracks" kommer dette frem, da rytmen er fremhevet og det melodiske ligger langt bak i lydbildet. I låten "Colours with No Name" er det en simplere rytme og mer variasjon i akkordene og i den melodiske delen. Man kan finne enten eller, eller begge deler blant låtene.
I den forstand av at det er mye variasjon av hva som skjer i låtene, er det rart å si at albumet er kjedelig. Men det er enklere å høre låtene individuelt, enn albumet i sin helhet, da det kan bli litt langtekkelig på grunn av mangel av melodilinjer og at musikken ikke leder mot noe slik som i vanlig pop-musikk. Det er forståelig, siden I Am Robot and Proud i hovedsak lager spillmusikk, men han kunne ha gjort mer ut av musikken som soloartist.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>