Det var den politiske venstresida som etablerte Mai i 1973 som "et ikke-kommersielt plateselskap for en norsk, folkelig og progressiv musikk-kultur". Og de fikk kjempesuksess med sin første utgivelse: Vømmøl'n med Vømmøl Spellmannslag ble nemlig det mest solgte norske albumet i 1974!

På 4 cd-er blir alle sider ved Mai presentert i en liten boks med samme farge som "Maos lille røde". En god del av de 93 låtene tilhører visetradisjonen, men vi får også rock, world music, blues, korsang, nyveiv (postpønk), prog, jazz, joik, folkrock, folkemusikk og sanger med teatergrupper. Også forløper-plateselskapene Oktober (i 1971) og Samspill (i 1972-73) er representert, med noen politiske låter som ofte er knyttet til kampen mot EEC/EF.

I coverheftet til Mai 1973-1983 kan vi lese selskapets historie og intervjuer med Rolf Aakervik (fra rockebandet Bazar) og ansatte, hvorav Sæmund Fiskvik er mest kjent. Det er statistikk her i form av en diskografi, Spellemannpris-vinnere (4 stk) og -nominerte (7) samt plasseringer på Norsktoppen og VG-lista. Vi får også en rekke bilder, 48 lp-covere og låtkommentarer til disk 1-3 ved Arild Rønsen (som også flagger sitt politiske syn). Dessverre er det bare en generell tekst til disk 4, som består av singlenes a-sider, noen b-sider og en sjelden Vømmøl-sang fra ei samleplate.

De tre første cd-ene er kronologiske og viser musikalsk spennvidde. De få låtene som kan kalles pop, er gjerne ironiske eller parodier (f.eks. med Tramteatret). På Norsktoppen hadde Mai mange slagere med særlig Vømmøl, Asfalt og Stavangerensemblet, samt Isenkram (med Rita Westvik på vokal og Sæmund Fiskvik på fele), som lå ti uker på lista med Soga om Kark. Mais eneste singlehit var Grand Prix-vinneren Samiid Ædnan, som her er representert med den sjeldne, engelskspråklige versjonen Samiid Earth.

Blant de mest kjente artistene i boksen er Moose Loose (jazzfunk), Geirr Lystrup, Folque (folkrock), Veslefrikk (med Anne Grete Preus), Jack Berntsen (bl.a. Bygdevisa (Kor e hammaren Edvard), Steinar Ofsdal, Nordnorsk Visegruppe, Halvdan Sivertsen, Marit Mathiesen (Tenk om er glimrende poprock), Vårsøg, koret Ny Von (med Sverre Kjelsbergs berømteEllinors vise) og E'Olen, som ga ut Norges første world music-lp i 1979. En morsom og ironisk favoritt er Lars Klevstrands Den fordømrade sommer'n. Og vi får new wave-band som Kjøtt, Montasje, Sjølmord og Det Gylne Triangel. Hans Rotmos nye band etter Vømmøl er med: Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken. Men merkelig nok ikke etterfølgeren Heimevernslaget.

Dessverre forsvant Mais masterteiper etter konkursen i 1983, så nesten alle sangene er mastret fra vinyl, med den følge at vi hører mye irriterende knitring. Men som boks er Mai 1973-1983 et strålende dokument over 70-tallets største uavhengige plateselskap og dets mangfold.