Antler er et alternativt synth pop-band fra Oslo, og består av en trio på vokal, trommer og synth. For et år siden begynte de å legge ut demoer, og har siden den gang fått skryt fra studentradioer og ble anbefalt på NRK P3s Urørt, av blant annet Marit Larsen. De har etter dette fortsatt å bli trukket frem og anbefalt.

Bandet ble plukket ut som et av de 5 bandene som det var verdt å få med seg på hele Øyafestivalen av nederlandske Subcultura, og før konserten de spilte på Klubbøya ble de igjen trukket frem av P3s Urørt som "bandet med den beste beaten på hele klubbøya".

I fjor høst var bandet i Trondheim for å spille inn sitt debutalbum "Bonbons", som skulle slippes på NO FOREVERS.

Albumet består av 8 låter. Et gjennomgående element i albumet er formen. Det skjer små forandringer i løpet av en relativt lik frekvens, før det tar seg opp mot slutten. Det starter opp med låten "Antler", som fungerer som en slags intro. Låten er helhetlig en oppbygning, med et gjentagende synthriff. Som del av oppbygningen blir det også lagt på flere og flere elementer i trommene. Vokalene er nøytrale frem til slutten, hvor det blir satt en ny klang på hele lydbildet og vokalene blir doblet.
"The Dip" er en noe lettere låt. Synthen har en stor rolle, da den har ansvaret for det meste som skjer i lydbildet her. Både bass, diskant og toppers blir dekket, med hjelp fra den fremtredende vokalen. Igjen tar låten seg opp mot slutten, og avsluttes med sirkulerende støylyder som gir albumet et eksperimentelt og moderne preg.

Synth regjerer store deler av lydbildet på låtene. Men bandets omtalte beat skal ikke bli ignorert. I låten "Nude", spiller trommene på off-beat. Dette skaper et annerledes driv, og et funky uttrykk. Sammen med en støyete synth blir det veldig særegent. Låten "Intro Within" har et orientalt preg over seg, både på melodi og rytme. Rytmen er kompleks og i fokus på denne låten. Bandet vet å eksperimentere med det de er gode på.

Bandets vokalist har ikke en sterk stemme, men er særpreget og ren og kan minne litt om Kate Bush sin stemme. Samarbeidet mellom instrumentalister og vokalist gjør at den kommer frem uten å være så kraftfull. De finner en fin flow, som får fremhevet alle elementer, inkludert tekst. Dette kan høres i "Let It Fall" hvor vokalene er i fokus. Synth og trommer sin rolle er å støtte opp vokalene. Og sammen skaper de en deilig sound.

Det er et spennende album som har blitt produsert her. Komplekse rytmer, minimalistiske og orientalske elementer. Antler vet hva de driver med, og er på vei til å finne sin egen sound. Hva de finner på videre blir interessant å se!

Hør Bonbons på Spotify: