Ryan Adams
Prisoner
Gitarer og knuste hjerter.
Bitende gitarer og hjerter som brister. Slik åpner Ryan Adams sitt nye album Prisoner, med singellåta Do You Still Love Me? En låt med et lydbilde som ville gjort Bryan Adams særs fornøyd en gang rundt Reckless på åttitallet. (Anse dette som et kompliment).
Prisoner kan sees på som den tredje installasjonen av den ”nye” Ryan Adams som startet med det selvtitulerte albumet i 2014 og fortsatte med Taylor Swift-hyllesten 1989 året etter. Alle disse utgivelsene har et oppdatert åttitalls sound. Et åttitall der The Smiths sto like sterkt som Bruce Springsteen og nevnte Bryan Adams. Jeg tror egentlig ingen andre hadde kommet unna med dette soundet med æren i behold på samme måten som Ryan Adams. Det kan fort bli litt kitch, men det blir aldri det her – det låter rett og slett for bra! Bare ta en lytt på gitarene i Anything I Say to You Now.
Tekstmessig så ville det vært enkelt å kalle dette for et nytt kapittel i Love is Hell-boka. Det er definitivt store mengder hjerte/smerte på Prisoner, men Adams klarer likevel å stå litt mer utenfor situasjonen og snakke om et kjærlighetsbrudd på en måte som føles en hel del mer universelt. Koblet med musikken, så er tekstene alltid full match. Det blir nok ingen Nobel-pris på grunnlag av disse tekstene, men de funker som fy til det de skal.
Outbound Train, et av albumhøydepunktene, er en låt som er et godt eksempel på hvordan Adams henter ut en hel del fra Springsteen-universet rundt Tunnel of Love og lager sin helt egne stemning ut av det. Selv om det føles som om Adams låner og stjeler og henter inspirasjon fra andre gjennom dette albumet så er det hans eget umåtelige låtskrivertalent som hele tiden skinner gjennom. Låter som Haunted House, Shiver and Shake, To Be Without You, Broken Anyway og Tightrope kunne fint vært standout-låter også på tidligere Ryan Adams album.
Prisoner er en naturlig fortsettelse på sporet Ryan Adams kom inn på med sitt selvtitulerte 2014-album, og det betyr et helstøpt album med veldig mange gode låter. For mange andre artister ville dette vært et definitivt karrierehøydepunkt, men med backkatalogen Ryan Adams kan skilte med så når ikke denne helt opp.
Prisoner kan sees på som den tredje installasjonen av den ”nye” Ryan Adams som startet med det selvtitulerte albumet i 2014 og fortsatte med Taylor Swift-hyllesten 1989 året etter. Alle disse utgivelsene har et oppdatert åttitalls sound. Et åttitall der The Smiths sto like sterkt som Bruce Springsteen og nevnte Bryan Adams. Jeg tror egentlig ingen andre hadde kommet unna med dette soundet med æren i behold på samme måten som Ryan Adams. Det kan fort bli litt kitch, men det blir aldri det her – det låter rett og slett for bra! Bare ta en lytt på gitarene i Anything I Say to You Now.
Tekstmessig så ville det vært enkelt å kalle dette for et nytt kapittel i Love is Hell-boka. Det er definitivt store mengder hjerte/smerte på Prisoner, men Adams klarer likevel å stå litt mer utenfor situasjonen og snakke om et kjærlighetsbrudd på en måte som føles en hel del mer universelt. Koblet med musikken, så er tekstene alltid full match. Det blir nok ingen Nobel-pris på grunnlag av disse tekstene, men de funker som fy til det de skal.
Outbound Train, et av albumhøydepunktene, er en låt som er et godt eksempel på hvordan Adams henter ut en hel del fra Springsteen-universet rundt Tunnel of Love og lager sin helt egne stemning ut av det. Selv om det føles som om Adams låner og stjeler og henter inspirasjon fra andre gjennom dette albumet så er det hans eget umåtelige låtskrivertalent som hele tiden skinner gjennom. Låter som Haunted House, Shiver and Shake, To Be Without You, Broken Anyway og Tightrope kunne fint vært standout-låter også på tidligere Ryan Adams album.
Prisoner er en naturlig fortsettelse på sporet Ryan Adams kom inn på med sitt selvtitulerte 2014-album, og det betyr et helstøpt album med veldig mange gode låter. For mange andre artister ville dette vært et definitivt karrierehøydepunkt, men med backkatalogen Ryan Adams kan skilte med så når ikke denne helt opp.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>