Tre år er gått siden debutalbumet til jazzbassisten Ellen Andrea Wang, Diving. Hun har hatt nye, spennende skritt på Blank Out, som vi fikk en forsmak på i sommer med den fengende poplåta A Change Of Heart. Den singlen treffer lytteren midt i fleisen med sin friskhet og sitt flotte refreng. Vi hører at Wang er like god til å synge som å spille kontrabass, noe 30-åringen fra Fall i Land ellers gjør i jazzgruppa Pixel.

Som vokalist minner hun om Sidsel Endresen og Silje Nergaard, men musikken på resten av albumet er mer jazz enn f.eks. Jon Eberson Group og Nergaard. Åpningslåta Peace Prize er en av de sterkeste. Etter en rolig start kommer den inn i et herlig driv, og teksta tolker jeg som kritikk av myndighetenes behandling av asylsøkere. Martin Hagfors medvirker som amerikansk passkontrollør i form av sin stemme.



Bad Blood er kort og flott, slett ikke ulikt tidlig Rickie Lee Jones. Heaven er en helt grei jazzballade. Mer eksperimentell og spennende er Electric, der Wangs faste musikere Erland Dahlen (trommer) og Andreas Ulvo (keyboards) får briljere. De to siste låtene får jeg ikke helt taket på, men Accord de Paris (oppkalt etter Parisavtalen) er en vakker instrumental med tøft bass-spill og nynning.

Etter å ha blitt overveldet av Ellen Andrea Wang live i sommer, hadde jeg store forventninger til Blant Out. De ble delvis innfridd. Uansett er hun vel den kvinnelige jazzbassisten i verden som har best stemme. Og musikken hennes er tidvis både pop og jazz av høy kvalitet.