THISPLACE
THISPLACE
THISPLACE byr på behagelig, mørk poprock
THISPLACE har spilt sammen siden 2015, og slapp i dag det selvtitulerte debutalbumet sitt. De har sluppet to singler fra albumet i forkant, og nå er de altså ute med hele albumet.
Ved første raske gjennomlytting var jeg ikke videre overbevist om at dette var noe jeg ville bruke tid på å lytte mere til, men jeg bestemte meg for å gi dem en sjanse. Med påskeferien så vidt starta og skiva på vinyl satte jeg meg godt til rette i sofaen for å høre. Jeg fant fort ut at det var godt jeg gav dem en ny sjanse, for dette var behagelig å høre på. Vokalist Ida S. Hågensen har en lys og behagelig stemme som blir en fin kontrast til bandet sine mørkere toner.
THISPLACE er ikke et album som fester seg umiddelbart. Låtene er ikke sånne som setter seg ved første gjennomlytting, sånne som man synger med til. Nå er ikke musikken til THISPLACE den typen musikk heller. Musikken deres er mørkere poprock, musikk som man slapper av til. Sånn musikk som er helt perfekt når man vil slappe av på sofaen etter en lang uke, på en kafé med dempet belysning eller på et nachspiel.
Andre låt på albumet, Mindgame, er en nydelig perle av en låt. Det er en behagelig låt, nesten litt drømmende, som virkelig får meg til å slappe av. Det er en varme i låta som nesten får meg til å glemme at det fortsatt ligger enorme mengder med snø ute her jeg bor. Lukker man øya kan man se for seg at man ligger i en park med vårsola i ansiktet.
Hurrah Hurrah var første singel ut, og er også en av de låtene som treffer best hos meg. Det er for øvrig den eneste låta som faktisk setter seg litt mer enn de andre. En sånn der man kan synge litt med på refrenget, og som sitter i også etter noen låter til.
Nå er det ikke alle låtene som treffer like mye. My Love Loves Your Love Of Love er en av disse låtene. Den opplevdes rett og slett som litt slitsom. Likevel er det ikke verre enn at jeg lar den fullføre, i stedet for å reise meg opp for å flytte stiften til neste låt. Første låt ut på albumet, Persuader er også en låt som ikke treffer helt. Det vil si, jeg liker mesteparten av låta. Versene er fine, men refrenget får jeg ikke sansen for.
Albumet avsluttes med Razorfield, som er en nydelig låt. Det er en rolig låt, med myke, dype basstoner som er behagelige å lytte til. Det er den perfekte låta å avslutte albumet med, synes jeg. Låta er så avslappende at det føles nesten som å være i drømmeland.
For de som ønsker å se THISPLACE live, er det allerede planlagt en konsert på Verkstedet i Oslo 9. mai.
Ved første raske gjennomlytting var jeg ikke videre overbevist om at dette var noe jeg ville bruke tid på å lytte mere til, men jeg bestemte meg for å gi dem en sjanse. Med påskeferien så vidt starta og skiva på vinyl satte jeg meg godt til rette i sofaen for å høre. Jeg fant fort ut at det var godt jeg gav dem en ny sjanse, for dette var behagelig å høre på. Vokalist Ida S. Hågensen har en lys og behagelig stemme som blir en fin kontrast til bandet sine mørkere toner.
THISPLACE er ikke et album som fester seg umiddelbart. Låtene er ikke sånne som setter seg ved første gjennomlytting, sånne som man synger med til. Nå er ikke musikken til THISPLACE den typen musikk heller. Musikken deres er mørkere poprock, musikk som man slapper av til. Sånn musikk som er helt perfekt når man vil slappe av på sofaen etter en lang uke, på en kafé med dempet belysning eller på et nachspiel.
Andre låt på albumet, Mindgame, er en nydelig perle av en låt. Det er en behagelig låt, nesten litt drømmende, som virkelig får meg til å slappe av. Det er en varme i låta som nesten får meg til å glemme at det fortsatt ligger enorme mengder med snø ute her jeg bor. Lukker man øya kan man se for seg at man ligger i en park med vårsola i ansiktet.
Hurrah Hurrah var første singel ut, og er også en av de låtene som treffer best hos meg. Det er for øvrig den eneste låta som faktisk setter seg litt mer enn de andre. En sånn der man kan synge litt med på refrenget, og som sitter i også etter noen låter til.
Nå er det ikke alle låtene som treffer like mye. My Love Loves Your Love Of Love er en av disse låtene. Den opplevdes rett og slett som litt slitsom. Likevel er det ikke verre enn at jeg lar den fullføre, i stedet for å reise meg opp for å flytte stiften til neste låt. Første låt ut på albumet, Persuader er også en låt som ikke treffer helt. Det vil si, jeg liker mesteparten av låta. Versene er fine, men refrenget får jeg ikke sansen for.
Albumet avsluttes med Razorfield, som er en nydelig låt. Det er en rolig låt, med myke, dype basstoner som er behagelige å lytte til. Det er den perfekte låta å avslutte albumet med, synes jeg. Låta er så avslappende at det føles nesten som å være i drømmeland.
For de som ønsker å se THISPLACE live, er det allerede planlagt en konsert på Verkstedet i Oslo 9. mai.
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>