23 år gamle Tash Sultana ga ut sin første låt Jungle i 2016, med albumet Flow state viser hun hvorfor flere millioner strømmet til Youtube dette året. Beskrevet som et eget one-person-band er hun et inkarnasjonen av D.I.Y-ethos. Med opp til 20 instrumenter som en del av sitt vokabular får både guitar, trumpet, slagverk og saksofon, innpass på debutplaten. Resultatet er et rikt album med dansbare, så vell som instrumentelle låter.

Platens første del drar deg inn i et alternativt pop-landskap som hinter til hennes tidligere EP, Notion. Den viser seg på sitt beste under låter som singelen Salvation. Sangen er en av de mer fengende på platen gjennom tekster som: I don't need your loving for my salvation / I found myself between the dirt and desperation. Rytmen er enkel, men lydbilde gir en egen edge samtidig som den setter seg fast i hjernebarken.

Flere av sangene nærmer seg derimot denne samme sounden. Albumet har Sultana valgt å kalle "flow state", en mental tilstand hvor man er fullstendig oppslukt i det man driver med. Dette er derimot ikke alltid det man føler på igjennom de mange sangene. Flere av låtene går over 5 minutter med guitarer, saksofoner, fløyter og mer. Det er rikt og mangfoldig, men holder på mye av den samme følelsen som drar seg ut fra sang til sang. I det albumet går mot slutten, er appetitten for loop-dronningen godt dekket.



Det er derimot flere lysglimt. I det Blackbird kommer som en av de siste låtene, har lytteren alt vært gjennom en musikalsk berg-og-dal-bane. Om du derimot ikke har ramlet av, skuffer ikke siste inntrykket. Ulik de foregående låtene som danner første halvpart av albumet, er Blackbird en gitarbasert folk-låt som holder på oppmerksomheten. Med imponerende teknisk utførelse, beveger sangen seg fra orientalsk gitarklimpring til et akustisk klimakset som skiller seg ut som et av albumets høydepunkt.

Tash Sultanas debut er et imponerende første album som beveger seg mellom soul aktige vokaler, gitarsoloer, og karakteristiske loops. De mange elementene gjennom platen skaper en noe tung lytteopplevelse, som gjør at den kan føles noe langdryg selv for den ivrigste Sultana-lytter. Tash Sultana har derimot lagt inn hver minste del av sounden som brakte henne internett berømmelse, og dette i seg selv gjør den verdt en runde på stereoen.