The Last Hurrah!!
Los Angeles
Smellvakker pop inspirert av 60-tallet og Cosmic American Music
HP Gundersens band The Last Hurrah!! står aldri stille. De har forandret seg voldsomt siden debuten i 2011. Det 4. albumet, Los Angeles, begynte som et bestillingsverk til Vossa Jazz i år. Mens de var en duo på forrige plate, Mudflowers fra 2015, bestående av bergenseren HP på steelgitar og gitarer og amerikaneren Maesa Pullman på vokal - er de nå en trio, med Jason Hiller fra USA på bass.
En viktig musiker på alle låtene er HPs kollega i en rekke band, keyboardisten Kåre Sandvik. Hans hirkeorgeltoner innleder den klassiske balladen The Story, som har en vakker melodi, et luftig lydbilde og en lang outro med saxsolo ved Jon Irabagon. Her møtes 60-tallspop, west coast og Cosmic American Music!
Et høydepunkt er også den fengende, enkle poplåta Hold On, som begynner med bare piano og Maesas flotte stemme, etterfulgt av varme harmonier. Så pøses det på med instrumenter, inkludert steelgitar, og til sist blåsere.
The Blues er derimot noe helt annet. Den klangfulle, langsomme trommingen skaper mystiske, trolske westcoast-stemninger, og får meg til å tenke på vår tids kritikerfavoritt Jonathan Wilson og 70-tallets Cosmic American Music.
The Muse har herlig orgelbrus, steelgitarsolo og en vakker melodi. Så følger den nesten sju minutter lange Number Seven, Etter en kort saxsolo øker intensiteten og tempoet, og låta avsluttes med en lang, "speisa", jazzsaxsolo. Helt til slutt kommer den nydelige country & western-balladen Red Rose.
Los Angeles er et godt album som er sentrert rundt Maesa Pullmans lyse, uttrykksfulle stemme. The Last Hurrah!! har ikke vært så nær popmusikken tidligere som de er her, selv om enkelte låter avviker fra popen. Nå er vi spent på fortsettelsen!
En viktig musiker på alle låtene er HPs kollega i en rekke band, keyboardisten Kåre Sandvik. Hans hirkeorgeltoner innleder den klassiske balladen The Story, som har en vakker melodi, et luftig lydbilde og en lang outro med saxsolo ved Jon Irabagon. Her møtes 60-tallspop, west coast og Cosmic American Music!
Et høydepunkt er også den fengende, enkle poplåta Hold On, som begynner med bare piano og Maesas flotte stemme, etterfulgt av varme harmonier. Så pøses det på med instrumenter, inkludert steelgitar, og til sist blåsere.
The Blues er derimot noe helt annet. Den klangfulle, langsomme trommingen skaper mystiske, trolske westcoast-stemninger, og får meg til å tenke på vår tids kritikerfavoritt Jonathan Wilson og 70-tallets Cosmic American Music.
The Muse har herlig orgelbrus, steelgitarsolo og en vakker melodi. Så følger den nesten sju minutter lange Number Seven, Etter en kort saxsolo øker intensiteten og tempoet, og låta avsluttes med en lang, "speisa", jazzsaxsolo. Helt til slutt kommer den nydelige country & western-balladen Red Rose.
Los Angeles er et godt album som er sentrert rundt Maesa Pullmans lyse, uttrykksfulle stemme. The Last Hurrah!! har ikke vært så nær popmusikken tidligere som de er her, selv om enkelte låter avviker fra popen. Nå er vi spent på fortsettelsen!
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>