Highasakite hadde et veldig offentlig brudd, som ikke gikk problemfritt, der de gikk fra å være et band til å bli en duo. Dagens Highasakite består av originalbesetningen, vokalist og låtskriver Ingrid Helene Håvik og trommeslager Trond Bersu, og er i dag ute med sitt fjerde album. Det er Bersu selv som har produsert Uranium Heart. Uranium Heart beskrives som et personlig album.

- Det har vært en lang prosess med å finne tilbake til låter jeg virkelig var fornøyd med, og skrive nye låter uten et ønske om å tilfredstille alle kriterier man trenger for å lage et godt pop-album - men heller skrive fritt uten andres ønsker liggende i bakhodet. Å følge smaken sin er krevende, forteller Håvik.

Det er ikke bare bandbesetningen som har endret seg. Uranium Heart starter med låta Too Early som rett og slett er kjedelig. Stemmen til Håvik kjennes kjapt igjen og låta er mer dempet enn det vi er vant med fra før. Det er lite trøkk og selv om den ikke er dårlig gjør den seg ikke bemerket på noe vis. Det er en låt som lett blir glemt.

Dessverre fortsetter albumet i all hovedsak i samme stil. Det er et veldig stillestående album, og enkelte av sangene har jeg ikke kommet mer enn under halvveis når jeg egentlig bare har mest lyst og hoppe til neste låt i håp om at den er bedre.

Det skal sies at det er en og annen låt som er helt greie, som Revolution som gir et lite glimt av Highasakite sånn vi kjente dem før. Likevel er det som om de holder litt tilbake.

Et par av singlene som ble gitt ut i fjor, som Mexico, er blant de bedre låtene. Den starter rolig, men tar seg litt opp underveis. Det samme gjelder Out of Order, som var første singel fra albumet. Det er en låt som har et fengende refreng og er behagelig å høre på.

Tittellåta, Uranium Heart, er den eneste låta som virkelig skiller seg ut på albumet. Det er en country-låt, som overrasker positivt. Stemmen til Håvik blir klar og fin, og kler den akustiske gitaren.

Selv om Highasakite selv sier at Uranium Heart ikke er ment å være et «fest-album», er dette dessverre altfor kjedelig. Det er ikke en dårlig plate, det er ikke det. Det føles dog som at Highasakite ikke gir alt, Uranium Heart føles rett og slett litt som en «B-vare». Når jeg har hørt gjennom hele albumet, sitter jeg og lurer litt på om dette virkelig var alt.

Highasakite legger ut på en omfattende turné i inn- og utland, med start i slutten av måneden. La oss håpe de viser seg fra en bedre side fra scenen enn på dette albumet.


Highasakite hjemmeside