Death Throne
Evasive Gestures
En kontant debut-EP fra Death Throne.
Bergensbandet Death Throne slapp fredag EP-debuten Evasive Gestures via Loyal Blood Records. På bare fem låter markerer Death Throne seg som et band verdt tiden din.
Death Throne er tydelig påvirket av den bergenske hardcorebølgen som har gitt oss haugevis av godbiter de siste årene. Utgangspunktet er en generisk oppskrift med hardt vers og stort “clean” refreng, men dette utgjør bare rammene for hva Death Throne er. Nedlatende sjangerbenevnelser og generiske stempler er det bare å legge bort.
Allerede på de første 30 sekundene av Peel Your Skin viser bandet hva de har å by på. Det tunge introriffet følges opp av en aggressiv vokal som skriker “You disgust me with all your excuses/To this world you’re nothing but useless”.
Death Throne leverer blytunge riff, ryggradsknusende trommer og nakkestrekkfremkallende refrenger med den største selvfølge. Den aggressive vokalen krever i tillegg stor plass og utgjør en viktig del av lydbildet. Gjengvokalen og koringen sitter dessuten som et skudd og bidrar til å løfte låtene. Med tanke på medlemmenes fartstid fra band som Dyst og Taking Names er det ikke særlig sjokkerende at Death Throne har store refrenger å by på.
På Perish In fletter bandet inn mørkere atmosfærer, samtidig som de blander inn cleanvokal som viser dem fra en annen side. En viktig bidragsyter for å skape låtens nærmest lumske stemning er synth-detaljene som ulmer bak i lydbildet på refrenget. Om det er produsent Yngve Andersens touch eller rester fra Dyst (les: Bring Down The Sky-vibber) får være det samme.
I tittelsporet Evasive Gestures dukker den effektfulle og mørke stemningen opp igjen. Låten har dessuten æren av å være EPens mykeste låt, takket være cleanvokalen som virkelig breier seg. At denne vokalen får så mye boltreplass vil nok være splittende da den er på kanten til å bli masete. Samspillet med skrikevokalen er imidlertid så velfungerende at det holder seg innenfor.
De store refrengene og de fengende drivene matchet med den aggressive vokalen sitter spesielt godt på de tre låtene Poisoned Exactly, Perish In og Absolute. Det er disse som utmerker seg mest og er EPens høydepunkter.
Tunge riff og mørke atmosfærer kombinert med de desperate, men håpefulle refrengene gjør Evasive Gestures til et bekjentskap du ikke vil angre på.
Death Throne er tydelig påvirket av den bergenske hardcorebølgen som har gitt oss haugevis av godbiter de siste årene. Utgangspunktet er en generisk oppskrift med hardt vers og stort “clean” refreng, men dette utgjør bare rammene for hva Death Throne er. Nedlatende sjangerbenevnelser og generiske stempler er det bare å legge bort.
Allerede på de første 30 sekundene av Peel Your Skin viser bandet hva de har å by på. Det tunge introriffet følges opp av en aggressiv vokal som skriker “You disgust me with all your excuses/To this world you’re nothing but useless”.
Death Throne leverer blytunge riff, ryggradsknusende trommer og nakkestrekkfremkallende refrenger med den største selvfølge. Den aggressive vokalen krever i tillegg stor plass og utgjør en viktig del av lydbildet. Gjengvokalen og koringen sitter dessuten som et skudd og bidrar til å løfte låtene. Med tanke på medlemmenes fartstid fra band som Dyst og Taking Names er det ikke særlig sjokkerende at Death Throne har store refrenger å by på.
På Perish In fletter bandet inn mørkere atmosfærer, samtidig som de blander inn cleanvokal som viser dem fra en annen side. En viktig bidragsyter for å skape låtens nærmest lumske stemning er synth-detaljene som ulmer bak i lydbildet på refrenget. Om det er produsent Yngve Andersens touch eller rester fra Dyst (les: Bring Down The Sky-vibber) får være det samme.
I tittelsporet Evasive Gestures dukker den effektfulle og mørke stemningen opp igjen. Låten har dessuten æren av å være EPens mykeste låt, takket være cleanvokalen som virkelig breier seg. At denne vokalen får så mye boltreplass vil nok være splittende da den er på kanten til å bli masete. Samspillet med skrikevokalen er imidlertid så velfungerende at det holder seg innenfor.
De store refrengene og de fengende drivene matchet med den aggressive vokalen sitter spesielt godt på de tre låtene Poisoned Exactly, Perish In og Absolute. Det er disse som utmerker seg mest og er EPens høydepunkter.
Tunge riff og mørke atmosfærer kombinert med de desperate, men håpefulle refrengene gjør Evasive Gestures til et bekjentskap du ikke vil angre på.
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>