Den produktive forfatteren Levi Henriksen har allerede utgitt to bøker i år, og nå kommer hans 3. album på tre år med bandet Babylon Badlands: De utålmodige av hjertet. I likhet med forgjengeren Verden av i går (2017) er tittelen lånt fra en roman av Stefan Zweig. Og coveret er malt av selveste Jon Langford, som spiller i det legendariske bandet The Mekons.

Musikken kan fortsatt kalles heartland-rock, men er mer variert enn på forgjengerne. Levis stemme blir bedre og bedre for hver plate, og her gjør han dessuten en duett med den kritikerroste Erlend Ropstad: Hjertet mitt det er en hund. Begge er oppvokst i religiøse miljøer (Ropstad er fra bibelbeltet på Sørlandet) og synger her om motpolene kåtskap og halleluja.

Alle sangene unntatt én er skrevet av Levi Henriksen. Levebrød er av Vidar Sandbeck og ble utgitt på single i fjor i anledning av at Henriksen ble tildelt Vidar Sandbecks kulturpris. Denne lystige popmelodien skiller seg ut fra Henriksens rocka sound og har morsom tekst.

Ellers er det mye alvor i tekstene. Mamma er en rifftung, monoton og rørende hyllest til mødre med sønner som trenger hjelp til å bli menn. Arbeidsliv er en hyllest til så forskjellige arbeidere som Jesus, Elvis, Che Guevara, Henriksens far, og alle andre norske menn – og kvinner – som har gjort det til sitt mantra å jobbe i sitt ansikts sved for å tjene sitt brød. Og De utålmodige av hjertet er en hyllest til hans avdøde bandkamerat fra Heart of Mary, Denis Decay.

Som Glomma skynder seg mot Fredrikstad (for å bli hav) mimrer om oppveksten i Kongsvinger, men refererer også til de Mississippi-reisende romanfigurene Tom Sawyer og Huckleberry Finn.

Folkrocklåta Har du blekk i blodet? avslutter plata. Her synger Henriksen om andre innlandsdiktere som har skriving i blodet: Rolf Jacobsen, Hans Børli, Haldis Moren Vesaas og Tor Jonsson. Jeg liker godt kompet med banjo og tråorgel.

Balladen Bare frelsesarmeen vet (hvordan jeg har det i desember) er et forsøk på å skrive en julesang. Men melodien er altfor klisjéfylt. Bedre er den fengende hyllesten til kona, Er du trøtt av meg nå?

Aller best liker jeg Hvem er det som tramper på min bru?, der melodien ikke ligner på noe jeg har hørt før. Den har et nakent, monotont arrangement med et repeterende orgelriff. Den eneste referansen må være Tom Waits. Regner med at låta er enda bedre i liveversjon!

De utålmodige av hjertet. anbefales spesielt til folk som liker Stein Torleif Bjella, Henning Kvitnes, Ulf Lundell og Lars Winnerbäck. I coverheftet skriver for øvrig Levi Henriksen om sin musikalske oppvekst.