Caddy er et enmannsband der Tomas Dahl spiller alle instrumentene og synger. Noen husker ham som trommis i The Yum Yums på 90-tallet og i Turboneger i 2008-10.

Inkludert denne er det kommet fem Caddy-plater siden 2006, med egne låter innen powerpopgenren. På Detours and Dead Ends Vol 1 gjør han coverversjoner av ultrafengende powerpop som få kjenner. Plata preges av huggende gitarriff, dundrende trommer og høy intensitet. Det hele låter tøft, og vi får ikke en eneste ballade.

Versjonene ligger tett opp til originalene, og på det enkle coveret kan vi lese utgivelsesår og disse artistenes navn. Blant de få jeg kjente til fra før, er Junior Campbell (fra det engelske popbandet The Marmalade), The Cretones, The Freshies og den kvinnelige soloartisten Chrissy, som i 1980 ble markedsført som Norges svar på Blondie. Hun vant faktisk Europatoppen med Mark My Words, som Caddy gjør her.

Med unntak av Junior Campbells If I Call Your Name (1971) kom alle sangene her opprinnelig ut i de store powerpopårene 1978-82. Nevnte sang er høydepunkt på plata sammen med The Invaders' Best Thing I Ever Did og The Cretones' Cost of Love.



Violent Days skiller seg ut ved at Dorthea Horpestad synger det meste. Ellers hører vi Caddy og vokalpålegg. Detours and Dead Ends Vol 1 er en strålende hyllest til powerpop og en invitasjon til å oppdage originalartistene. La oss håpe på volum 2, eller aller helst et album med nye låter. Eneste minus med dette albumet er at variasjonen er liten.