Kjell Asperud (f. 1946) har siden 60-tallet vært kjent som Kjaperud. I høst kom boka der han forteller om karrieren. Fra tida som trommeslager i The Bats og The Cannons, som vokalist i The Beatnicks sammen med Svein Finjarn, som perkusjonist i det internasjonalt kjente Titanic og som impresario, manager, turnéleder og leder for utesteder. De siste 35 årene har han bodd i Norge. Vi får også et kapittel med barndomsminner.

Historiene er fortalt i en muntlig stil til forfatteren Arvid Skancke-Knutsen på et Oslo østkantmål der det er flust med a-endelser og ord som blei og bynte. Det gjør boka artig å lese, og det er som å høre Kjaperud snakke selv. Men forlaget kunne godt ha kostet seg på en korrektur, for en god del navn og steder er stavet feil.

Kapitlene er delt inn underkapitler som gjør det lett å finne fram. I midten er det 32 sider med bilder, avisutklipp og annonser. Og vi får to forord og noen nyttige faktasider fra Skancke-Knutsen.

Titanic var det første norske bandet som fikk en verdenshit. Deres instrumental Sultana greide blant annet 5. plass i UK i 1971. Noen særlig flere hits fikk ikke Titanic, enn Santa Fe (Topp 30 i Frankrike, Topp 40 i Vest-Tyskland, 1971) og Rain 2000 (Topp 40 i Frankrike, 1972). Det er heller ikke bevist at noen av albumene plasserte seg høyt på verdens salgslister. Men ifølge Kjaperud hadde Titanic flere hits og solgte millioner av album.

Kjaperud - en rockestjernes erindringer er best når han forteller om turnélivet med Beatnicks, som turnerte i Israel og bodde i København og Vest-Tyskland, hvor de fikk engelskmannen Roy Robinson som vokalist. Etter hvert flyttet de til Paris, hvor de fikk platekontrakt med CBS og til slutt ga ut 6 album (1970-75, 1977-79).

Titanics originalbesetning spilte aldri i Norge på 70-tallet. De sto på plakaten til Ragnarockfestivalen i 1974, men fikk ikke spille pga en uprofesjonell arrangør. Men faktisk spilte de i 1996 i Oslo i anledning Kjaperuds 50-årsdag. Det var på Sentrum Scene, hvor han da var daglig leder. Men den konserten er dessverre ikke nevnt i boka.

Uansett er dette ei veldig lesverdig bok med en haug artige historier. Blant de beste er opplevelsene i farlige Israel og Kjaperuds møter med kameraten Keith Emerson (fra ELP), Bob Marley (som medlem av turnécrewet), Lemmy fra Motörhead, Brigitte Bardot, Jim Morrison, Led Zeppelin osv. Og jeg digger skildringene av Oslos rockemiljø på 60-tallet og av det harde turnélivet med Titanic.