Chip Taylor var i sitt 80. år da han spilte inn Can I Offer You A Song, som er enda et samarbeid med nordmannen Gøran Grini (fra Skien). Grinis keyboards, bass og trekkspill, Taylors kassegitar og John Platanias gitarer er de eneste instrumentene her.

Taylor levde av å skrive låter på 60-tallet (bl.a. klassikeren Wild Thing), ga ut soloplater på 70-tallet, var profesjonell gambler på 80-tallet og gjorde musikalsk comeback i 1993. Siden 2001 var han i duoer med unge kvinner (Carrie Rodriguez, Kendel Carson) som ofte spilte i Norge. 2012 ble et nytt toppår for Chip Taylor, da Paal Flaata spilte inn hans sanger, og han ga ut Fuck All The Perfect People, som fikk stor anerkjennelse, anført av tittelkuttet. Da hadde samarbeidet med Grini allerede vart noen år.

Siden har det strømmet på med flere soloplater. Problemet er at de går i den samme tralten. Nesten alle låtene er lavmælte ballader, og Chip Taylors stemme blir stadig mer rusten. Så også på Can I Offer You A Song, der 20 låter føles altfor mange.



Plata har imidlertid høydepunkter i I Hope You Speak A Different Language, Hey Joe og It's A Long Way From Here. Alle er skrevet av Taylor, som nærmest hvisker fram tekstene. Lydbildet er intimt, stemningsfullt og småvakkert, men ensformig. En av låtene er helt meningsløs, Nine Old Friends, som handler om skandinaviske venner som møtes i Malmö til et slag poker. Her glemmer Taylor helt å lage en melodi, bare for å fortelle en historie.