På sitt 4. soloalbum siden 1981 bruker New Jordal Swingers-lederen Eigil Berg en fast stamme av musikere: Jørun Bøgeberg på bass, Rune Arnesen på trommer og Geir Sundstøl på en rekke strengeinstrumenter. Selv spiller han piano og har skrevet melodiene, mens lyrikeren Ingvar Hovland står for tekstene.

Skygge og sol er en cd-utgivelse med et 20-siders hefte der alle tekstene er gjengitt. Berg skriver selv to sider om platas tilblivelse. Musikken er trivelig visepop der melankolien står i høysetet. Bortsett fra åpningslåta Da møtte jeg deg og et par til går det i midtempo og ballader. Pent og velspilt, men noe ensformig.

Av disse liker jeg best Ikke tro jeg vil glemme, der Sundstøl drar en munnspillsolo, og Et hav av tapte anrop, som har platas beste tekst.

Albumet avsluttes med tre låter som skiller seg ut. H-moll-balladen er en kort pianoinstrumental. Den fengende Beatles og oss byr på mimring om storheter fra 60-tallet - Beatles, Dylan, Stones og Kinks - samt en intro som har lånt litt fra La Bamba og en avslutning med noen takter fra The Beatles' versjon av Twist and shout. Dette er albumets desidert beste sang.



Hymne til vinen - og til gitaren er oppgitt som bonusspor fordi det bare er innspilt med Bergs stemme og Tom S. Lund på akustisk gitar i bossanova-stil. Han er mest kjent fra Trio de Janeiro og spiller også på bandversjonen (Hymne til vinen).

Skygge og sol hører hjemme i den norske visepoptradisjonen fra sytti- og åttitallet. Albumet er solid håndverk med glimrende musikere, og de fine tekstene er poetiske. Men det mangler det lille ekstra.