"Hallo! Er det noen hjemme eller?!!" starter årets rykende ferske og den niende i rekken fra våre alles favorittband innen genren politisk humordoom, og det er så man kan begynne å lure i det man pløyer over dagens overskrifter. La meg her gi et par eksempler: "Skutt av politiet, sendt til sykehus" og "Kritikk til "Skal vi danse"-dommerne" omtrent side om side i en av landets største nettaviser, eller "NÅ: PST bistår" og "Kan gå flere år uten sex" rett ovenfor hverandre i en annen av landets største nettaviser. Og da har vi ikke engang tippet innom Russland, miljøkrise, strømpris og renteøkning.

Jeg velger av den grunn å tippe "nei" til Egil sitt høyst betimelige spørsmål og skrur heller av nyheter, mørketid og generell kørk (for å sitere bandet selv) for så å lulle meg inn i Black Debbath sitt helt eget politiske kvarter (som varer tett opp til 40 minutter denne gangen) med den karakteristiske humoristiske snerten akkompagnert av tung, tung rock som ingen andre her til lands er i nærheten av. Mye mulig ikke i resten av verden heller.

Vi har fått smake litt på tittelsporet som starter debatten, der de har fått god hjelp av selveste Ivar Nicolaisen fra både Kvelertak og The Good The Bad And The Zugly på vokal, og sortdebattantene har vel aldri hørtes hissigere ut tidligere. En fin fin sak å åpne med, for vi lever vitterlig i "The Age Of Kørka" akkurat nå. De seiger det til i "Hobby Dommedagsprofet" med noe jeg bare må anta er en bevisst orddelingsfeil i tittelen, med bra med både riff og raff som vi har vendt oss godt til fra den gjengen i over 20 år nå.



Vi har også fått blitt kjent med "Hvor I Helvete Blir Det Av Satan?" som nok må finne seg i å bli kalt en aldri så liten favoritt på "The Age Of Kørka". Dette er nok, i tillegg til at det er en skamfet låt, mye på grunn av bare tanken på å vræle ut refrenget på Rockefeller 04.11 vil få ut mye frustrasjon både den ene og andre veien. Få denne på radioen umiddelbart hvis den ikke allerede er der. Nok ikke helt tilfeldig følges denne av "Pastor Gjøk" som handler om akkurat det tittelen antyder, overraskelsen ligger heller i at dette er en meget vakker sak med akustisk gitar akkompagnert av nydelige strykere. Det vil si - til bandet smeller igang cirka midtveis mens strykerne fortsatt får holde på og gjør dette til et av bandets absolutte mest episke spor noensinne.

Vi får finfint baketips i "Sannhetens Brød", der ingrediensene inkluderer en bolle halvfull med rykter og en hekto lest på Facebook med litt tabloid journalistikk blant annet. Dette er Black Debbath-lyrikk på sitt aller, aller beste.

Jeg nekter å tro at trommis Ole Petter Andreassen er skinnklasker på "Ikke Pirre Putin", for her er det såpass vill blastbeat på refrenget at du må opp i ypperste verdensklasse av metalltrommiser for å få det til (gitt at det ikke er programmert). Jeg kan komme på max tre her til lands som har sjans, og da vil det overraske meg stort hvis herr Andreassen har dét liggende i ermet i tillegg til alt det andre han er meget god på. Ellers er låta en overraskende miks mellom punk, hard- og grindcore ikke ofte hørt ifra BD-leiren hittil. Det ekstremt melodiske refrenget over nevnte blastbeat er for meg den definitive toppen på "The Age Of Kørka". "4/4 Fillern" er rett inn i Black Debbath sitt humorland, og de må være det absolutt eneste voksne bandet som får uttrykket "faderrullan dullan dei" til å passe særdeles godt inn i denne typen musikk. Kommer til å runge godt på Rockefeller den og, er min humble spådom. Det er jo unektelig også litt morsomt at en låt som har 4/4 i tittelen avsluttes med 6/8.



Også må vi faktisk stoppe pressen - Black Debbath har intet mindre enn kommet opp med årets nye norske ord som jeg krever skal inn i ordforrådet såvel som leksikon med en eneste forbanna gang; nemlig "Sutringsfrihet". En så fantastisk bra tittel at låta nesten ikke klarer å nå lista selv. Men den gir da et godt hint om hvor den ligger lyrisk, og med sin forfriskende skeive 5/4-takt mens vi samtidig er inne på nettopp takt gjør den seg overhodet ikke bort i kompaniet heller.

"Syng For Livet" har den store æren av å runde av debatten for denne gang, og her tolker jeg faktisk et snev av alvor i tittelen. En helt fantastisk oppbygning driver verset fremover, og en random tute (eller om det er et horn) sensurerer det siste ordet i hvert vers på skikkelig Arnie Skiffle Joe-vis uten at jeg helt skjønner hvorfor - annet enn at det selvfølgelig er veldig, veldig gøy. Noen ganger er det også mer enn nok.

Vi har aldri trengt Black Debbath mer enn vi gjør akkurat nå, helt totalt uironisk ment. At de så leverer et av sine aller beste album i disse dommedagstider gjør at jeg bestemte meg for full toppscore ene og alene av den grunn. "The Age Of Kørka" gjør ihvertfall akkurat det den skal, nemlig å gi tidsriktige politiske kommentarer og spark ispedt et kraftig glimt i øyet som seg hør og bør. Allikevel synes jeg å merke et sterkere preg av alvor denne gangen, uten at jeg her heller helt klarer å forklare hvorfor - men uansett gir den et sårt tiltrengt avbrekk fra den bekmørke tiden vi nå lever i, og bare derfor vil jeg si et hjertelig tusen takk.

Black Debbath skal halve landet rundt