Hannah White
About Time
Stemningsfull norsk-engelsk americana
White er en sykepleier fra London som ga ut et overbevisende album i 2020, Hannah White and the Nordic Connections. Det var innspilt live i studio i Bergen med ektemann Keiron Marshall på gitar og ellers norske musikere, deriblant HP Gundersen.
På oppfølgeren About Time er Marshall og Lars Hammersland (piano, hammondorgel) fortsatt med, men det er en annen nordmann som spiller trommer: Svein Henning Berstad. Låtene har derimot Hannah White skrevet selv. Forskjellen er at denne plata har flere stemningsfulle sanger med sparsom instrumentering, f.eks. de to som åpner den. De er ganske like og i stil med Cowboy Junkies og det Chip Taylor har drevet med de siste årene i lag med Gøran Grini.
Så følger den fengende Bluest Eyes, som har tøff barytongitar og bass, den trivelige countrylåta Broken Bird (med pianosolo), den intense, flotte balladen Car Crash og albumets desidert beste låt: The Good Stuff. Dette er fengende poprock med temposkifter og elgitarsolo.
Også den sofistikerte og doowop-inspirerte Heavy Light har temposkifter. Men jeg har mindre sans for platas to siste låter, selv om jeg liker gospelstemningen på Fourteen Years, som trolig handler om at White og Marshall har kranglet i 14 år.
About Time er det 4. albumet til Hannah White, som også her briljerer med sin betagende stemme. Men jeg syns det forrige var bedre og mer variert.
På oppfølgeren About Time er Marshall og Lars Hammersland (piano, hammondorgel) fortsatt med, men det er en annen nordmann som spiller trommer: Svein Henning Berstad. Låtene har derimot Hannah White skrevet selv. Forskjellen er at denne plata har flere stemningsfulle sanger med sparsom instrumentering, f.eks. de to som åpner den. De er ganske like og i stil med Cowboy Junkies og det Chip Taylor har drevet med de siste årene i lag med Gøran Grini.
Så følger den fengende Bluest Eyes, som har tøff barytongitar og bass, den trivelige countrylåta Broken Bird (med pianosolo), den intense, flotte balladen Car Crash og albumets desidert beste låt: The Good Stuff. Dette er fengende poprock med temposkifter og elgitarsolo.
Også den sofistikerte og doowop-inspirerte Heavy Light har temposkifter. Men jeg har mindre sans for platas to siste låter, selv om jeg liker gospelstemningen på Fourteen Years, som trolig handler om at White og Marshall har kranglet i 14 år.
About Time er det 4. albumet til Hannah White, som også her briljerer med sin betagende stemme. Men jeg syns det forrige var bedre og mer variert.
FLERE ANMELDELSER
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>
Sivert Høyem - On An Island
Nordlys i lydformat. For å oppleve nordlys må man være tålmodig og i riktige omgivelser. Med det som premiss er Sivert Høyem ikonisk. >>
Marika Hackman - Big Sigh
På sitt første album på 5 år er Marika Hackman tilbake med et album som kan best beskrives som trygt. >>